Vi lever!

Til alle våre blogg-lesere: vi er i live. Vi har ikke stiftet medlemsskap med anonyme sekter, ei heller blitt sugd opp av den enorme turiststrømmen, vi har bare mistet vår internettforbindelse. Vi jobber med saken, men det tar tid på denne øya vest for Afrika!!
Med andre ord, det kommer mere blogging :-)

Inntil videre... Klemmer fra høyst levende og glade Dalifamiliemedlemmer

"Utlendingen"

Dette motivet fra skolegården på Artemi ble foreviget av flere foreldre enn oss.

Pappaen til en av jentene bøyde seg ned etter at bildet var tatt for å vise datteren motivet på kameraskjermen. Her ser du Camille, Amanda, Daisy og "el extranjero", utlendingen, altså Birk. OJ!! Lille Birk er jo faktisk klassens utlending. Vi hadde ikke tenkt på det på den måten, men slik er det jo. Nå hører det med til historien at idet pappaen kalte Birk for utlendingen så sa han det med et smil om munnen, ingen fremmedfiendtlighet å spore i stemmen hans.


Da vi kom hjem fra skolen denne ettermiddagen fortalte vi Tobias hva Birk ble kalt på skolen; el extranjero.
"Høh, så frekt!" utbrøt Tobias umiddelbart!

-Aurora blogger

Fra en fem timers flytur unna!

Min skoledag.....De er strenge på den spanske skolen.

Regler: Må skrive datoen med rød penn øverst på arket på midten.Må skrive for eksempel: diviciones som betyr deling,og alt du skal gjøre og spørsmål og det du kopierer fra tavla med blå eller svart.Må skrive utregningen og svar og regnestykkene med blyant. Vi må stå i rekke for å komme inn og ut av klasserommet,og inn fra friminuttene må vi stå på en pen og fin rekke og være stille. Og når vi skal hjem sier de: vamo en fila y cilensio, som betyr: kom igjen i en rekke og vær stille.Og når vi har satt stolene oppå pultene og gått og stilt oss i rekka,må vi gå tilbake til pultene og ta stolen ned og sette oss helt ned og riktig vei hvis vi ikke er stille.Noen ganger må vi gå frem og tilbake minst fem ganger utenatt vi får gått ut av klasseromet engang. Vi starter klokka 9 og porten inn til skolen opnes ca kvart på ni.Vi pleier og parkere bilen på en parkerings plass ovenfor skolen og så går vi ned en liten bakke og over en trebro som er ca 2m lang og så går vi gjennom en skateboard park som er fin og skli på rumpa i etter skolen og så opp en 2 meters bakke og så er det ett stort område som det står 2 porter,en til en annen skole og en til Artemi Semidan som er skolen jeg går på.Så går jeg inn porten og så på høyre side er skolen birk går på og jeg må gå litt lenger frem og runt en liten sving og så er jeg på en stor plass der må vi stille oss i rekke og vente på at læreren skal komme og så må vi være stille og gå i rekke inn. Og i friminuttene må vi stille oss i rekke og gå ut det er ikke et STORT område og leke på med klatrestativ og husker og sand kasse og alt som det er på skolen i Norge,det er en liten skolegård med et tak som er masse hull i og det er en litt høy mur med gitter oppå rundt hele. Og de som leker Bolicaco som betyr politi og røver løper og dytter og gjemmer seg bak andre så du faller og slår deg og de sier ikke perdon som betyr undskyld engang. Så ringer det inn men det er en rar ring det er ikke drrrrrrrrrrrrrrrrr men det høres ut som en bil som tuter skikkelig HØYT og LENGE. her ser du når timene begyner og når de slutter: 1 time:kvart over ni til ti. 2 time:ti til ti på elve. 3 time:ti på elve til kvart på tolv. friminuttet vi har bare ett friminutt fra kvart på tolv til kvart over tolv og i det friminuttet skal vi spise og gå på do og leke elers i de andre timene kan vi ikke gå på do. 4 time:kvart over tolv til kvart over ett. 5 time:kvart over ett til to. Og i timene sier læreren ett eller annet med aqua som uttales akoa og betyr vann og da må vi gå på den andre siden av stolen og drikke og begynne oå jobbe igjen. politi og røver er ikke akkurat det samme som i norge: De som er politi skal prøve og ta tyvene somvanlig og de som er tyver skal prøve og ikke bli tatt som også er vanlig og blir du tatt så kan du prøve og vikle deg unna og komme fri og greier du det kan du begynne og løpe igjen men hvis du ikke klarer det bllir du tatt med til fengselet som bare er en benk eller noe,og når du kommer til fengselet kan du streke ut armen og en annen tyv kan komme og ta på hånden og da er du fri,men hvis politiet greier og fange alle tyvene skal dere bytte lag. her er noen spanske setninger: hola como estas? utales åla cåmå estas betyr hei hvordan går det. kepasa? betyr hva skjer. puedo juar con ostedes? betyr kan jeg leke med dere. jeg kan mye mer men jeg kommer ikke på det nå. Jeg har det kjempe fint på Gran Canaria og jeg liker så veldig godt å gå på den spanske skolen selv om det er strengt. Læreren min er veldig snill og jeg synes det er gøy å lære alt vi lærer og jeg har mange greie jenter å leke med. Også er det kjempe fint å lære å snakke spansk. Hilsen aurora.

Artemi semidan - spansk skolehverdag

Aurora og Birk i Artemi t-skjorta.

10.september startet Aurora og Birk på den lokale skolen i Arguineguin. De gikk til den nye hverdagen med ulike forventinger og ulik følelse i maven. Birk gledet seg til å ha på sekk med matpakke, og Aurora gledet seg til å lære spansk og til å få spanske venninner. Birk gruet seg til å være alene uten mamma eller pappa, Aurora gruet seg til å takle dagene uten å kunne språket. Og starten ble tøff for begge, men likevel har vi ikke opplevd en eneste dag hvor lysten har vært fraværende. Tårene kom nesten hver eneste morgen de to første ukene, men etter endt skoledag var det smil om munnen og ingen tårer. Nå, snart tre måneder etter første skoledag er det ikke lengre tårer på kinnene til hverken Aurora eller Birk! For oss voksne har det også vært blandede følelser i starten. Alt er nytt og veldig annerledes enn det vi er vant til. Skolegården er inngjerdet og porten åpnes fem minutter før skolestart. I porten står en blid dame og passer på at barna går pent og pyntelig over skolegården. Ingen foreldre får være med inn, om man ikke har barn i infantilklassene(3, 4 og 5 åringene). Når skoledagen er over slippes en og en elev ut av porten til riktig forelder, dette gjelder bare de små. De store får forlate skolen uten at foreldrene er der.

Det å følge Birk inn er veldig hyggelig. Alle treåringene skal stille opp på den gule streken. Klassens lærer Alisia står sammen med barna inntil det er klart for å marsjere inn til klasserommet. Når det er klassens tur lyder kommandoen: La fila, las bocas y las manos! Elevene må stå fint på rekke og rad, munnen må lukkes og armene bak på ryggen. Birk lyder kommandoen med glede og andakt! Vi voksne vinker farvel og må forlate skolegården. De som behersker språket kan småprate med forledrene, mens vi, må smile pent og si de få høflighetsfrasene vi kan, inntil videre!

Her er vi i parken utenfor skolen. Der venter barna fram til porten åpnes. Aurora leter etter kjente som hun kan gå inn porten sammen med. Etter skoletid har vi alltid en liten lekestund før vi går hjem, deilig å få lekt fra seg etter skoledagen er over, og fint for oss voksne å praktisere litt spansk.Denne dagen treffer vi Alisia, Birks lærer, i parken før skoletid.

1 års dag

Når denne krabaten fyller år er det ingen forventing å spore hos jubilanten. Han tar det hele med knusende ro. Pakkene pakkes ut av mer ivrige søsken, og innholdet er også mer spennende for de litt større barna. Noe som i grunnen er litt taktisk i og med at det da kan gå an for Bo å få leke med Birk sine leker, da kan de nemlig byttelåne;-)
Her nyter Bo dagen i ettermiddagssola på stranda. Som bildet viser så er ettåringen vår fortsatt trygt plantet med alle fire på bakken. Det å ta seg fram her i verden på to ben er helt uten interesse!!

Bursdagsmuffins :-)

"Gi meg den kaka der!"

Så klart må man ha kake når man fyller år. Ingen unntak for Bo!

Nam, nam!

Da er det første året for babyBo omme...veldig rart og kansje litt vemodig? Det er nemlig høyst sannsynlig at Bo fikk æren av å avrunde babylivet i denne familien, noe han forøvrig har gjort med glans!!!

Øya brenner!

Under brannen på øya i sommer "regnet" det store kullbiter på terrassen vår. En merkelig opplevelse. Enda mer merkelig var lyset og varmen. Å være utendørs var som å befinne seg i en gigantisk badstu. Å kjøre bil var umulig.

Vi bekymret oss egentlig aldri for vår egen sikkerhet. Her vi bor er det lite brennbare omgivelser og vi er i ummiddelbar nærhet av havet, men det var en skremmende tanke å tenke på hva som var årsaken til varmen og lyset. Tanken på at det var en gigantisk skogbrann som spredde seg uten kontroll på denne lille øya var både trist og uhyggelig. Vi opplevde jo bare ringvirkningene av brannen mens mange mennesker mistet alt de eide! Og den vakre dyreparken Palmitos Parque ble totalskadd. Stakkars alle fuglene og dyrene!


En gigantisk røyksky ligger over himmelen under brannens tredje dag....skremmende!

3 års dag!

20.august fylte denne skøyeren 3 år. Endelig!
Helt siden vi hadde bursdagsfeiring for Halvor da Kirkhusfamilien var på besøk har Birk ventet på sin dag. Ventet på sang og pakker på senga. I lange tider har han vært helt overbevist om at han kom til å få en STOR søplebil. Til alle som vil høre så forteller han om sitt ønske for dagen. Og søplebilen skal være like stor som alle ti fingrene til sammen! Dagen kommer og vi vekker Birk med sang og pakker på senga. I den første pakken er det en stor søplebil! "Jeg vet hva det er, jeg vet hva det er" sier han fornøyd mens han pakker opp gaven:-) Resten av dagen spør han om og om igjen; "har dere syngt for meg nå? Er jeg tre år?"...det er så stort å ha 3 års dag, det er nesten ikke til å tro at det er sant!

Her er dagens høydepunkt ferdig utpakket :-)

Til den store dagen kommer det selvfølgelig gjester. Juliette og Caroline fra Nederland. Amanda fra Gran Canaria. Saga og Zander fra Norge.

Spiderman sparkesykkel var også fint å få. Her sparker treåringen i Parque Sur.

Når dagen er omme kommer Birk på at han ikke fikk alt han ønsket seg, derfor spør han:

"Kan dere synge for meg en gang til? Jeg fikk jo ingen gitar!"

Sommergjester hos Dalifamilien :-)

I sommerferien var vi heldige å få besøk av venner og familie fra Norge. Familien Steen-Hansen kom på to ukers ferieopphold. Det var veldig hyggelig for store og små. Jenny, Aurora, Tobias og Ole-Jacob er en herlig gjeng! Her er vi på bølgestranda og leker i bølgene.

Det er med fryd i magen gjengen venter på bølgen som nærmer seg, så er det bare å hive seg uti og følge bølgen i det den slår inn mot stranda. Etterpå er det tid for å fjerne sand, fra ører, truser og bukser, nese og...ja, overalt egentlig!

Denne mannen var spak om nebbet da Aurora tok feriefolket med til yndlingsstedet sitt; Pretty Horse. I bilen forteller Aurora at fjellturen de skal på innebærer litt lett trav, noe alle må alle henge med på. Dermed setter Glenn på bremsene, og når han gjør det er han vond å vende, han skal nemlig ikke være med på noe traving. Ikke nok med at han for Auroras skyld skal sitte på hesteryggen for første gang, så skal han trave. Neitakk! Men da Bård kommer ved godt mot kan ikke Glenn være noe dårligere, visst kan han ri!













Også red de da, inn i solnedgangen, de to store tøffa gutta, og ungan ;-)












Tid til biltur rundt øya fikk vi også. Vi var på farten i hele ti timer. Vi stoppet i Teror og så den vakre pinjemadonnaen i øyas mest besøkte kirke. Vi spiste is i Agaete med blåkarmede hvite hus og rullestensstrand. Vi svevde høyt over sky på veier som gjør trollveggen til blåbær. Nina hadde moro av å lage historier om da de to gale familiene la ut på tur over Gran Canaria med Glenn og Bård bak rattet. Vi kom helskinnet fram, i virkeligheten, ikke i historiene;-)

Deilig å nyte utsikten til Tenerife!

Fetterbesøk er også kjekt!
Birk og Ole -Christian badet sammen i timesvis , til Birk sin store glede. Beundringen for sin 5 år gamle fetter er enorm! Beundringen var muligens ikke like gjensidig, men når nøden etter en lekekamerat er stor...ja, da er ikke Birk så dum like vel ;-)

Kusineglede!

Ida-Charlotte og Aurora fikk også badet fra seg. Litt greiere når man er jevngamle, og ganske så like, eller..? :-)

Lillesøster, tante og svigerinne! Når vi får feriegjester må vi være litt turister. Cherin falt for fristelsen å flette sydenfletter i håret. Men kun to dager etterpå måtte flettene bort! Da greide ikke Cherin å lide for skjønnheten lengre. Heldigvis fikk vi festet skjønnheten til minnebrikken så vi kan glede oss over flettene lenge etter at de er vasket ut!


Siden sommeren i Norge visstnok ikke kunne by på de helt store solforholdene måtte Enya beskyttes godt mot Gran Canariasola! Her surrer hun seg inn i sanda etter at mamma har smørt på med solkrem, herlig!!
Babytalk...Enya og Bo er nyter skyggeliv og babykjeks. Til tross for fire måneders aldresforskjell er det ikke store ulikhetene i utviklingen. Enya er ei kjapp lita prinsesse!

Calledaligutta:-)

Når Birk skal sykle må uniformen på! Ridehjelm, ridehansker, støvler (!!), sekk og ja, det er alt! Så kommer spørsmålet: vil du se på meg å sykle?

Og vi ser og ser på Birk som sykler rundt og rundt og rundt på terrassen vår. Av og til er han sykesykkel, andre ganger er han søppelsykkel eller sementbilsykkel, alt er like gøy å se på...vel ;-)

Barna (og noen av de voksne) blir aldri lei av å leke med sand og vann! Da forsvinner alt av stress og bekymringer. Det er bare å nyte elementene!

Birk lever i sin egen lille verden....

Brødrene brothers, får større og større glede av hverandre, på hvert sitt vis. Birk elsker å leke med Tobias og plage Bo. Bo elsker å lugge Birk og tøyse med Tobias. Tobias.... han bare elsker :-)

Sommeravslutning på Colegio Noruego

Ingen skolemarkering uten at vår datter viser ansvar for underholdningen! Så da vi møtte opp til sommeravslutning på Den Norske skolen fikk vi valuta for forventningen nok en gang. Aurora sto for både musikalsk og dansende underholdning. Og vi var som vanlig veldig imponert og veldig rørt! Det er bare så herlig å se hvilken glede hun viser når hun kan gi av seg selv på dette viset. Vel, vi kan jo ikke akkurat snu oss rundt og nikke til kjente for så å komme med kommentaren: hun har det etter faren sin, eller mamman sin...Nei, scenekunstene har hun nok ikke arvet av hverken mor eller far, det er bare sånn Aurora er :-)



Etter underholdningen var det tid for utdeling av vitnemål. Her er Auroras klasse og kontaktlærer. Inni konvolutten står det litt om elevens faglige kompetanse, og litt om lærerenes inntrykk av eleven ved skoleårets slutt.



Tobias er ikke like glad for sceneoppmerksomhet som sin lillesøster, men må nok opp for å motta vitnemål. Paola, klassens kontaktlærer, er rørt over den fine gjengen sin. Noen skal fortsette til høsten, mens andre må hun ta mer varig farvel med. Elevene er også preget av oppbruddstid, det er fint å si takk for en fin tid sammen, samtidig som det er veldig trist at ikke alle skal samles i samme klasse til høsten igjen!

Sommerfest & kjærlighet

Like før skoleslutt samler vi sammen denne gjengen med foreldre til sommerfest på terassen vår. Trist å tenke på at mange av disse skal vi ikke se igjen på en stund, men det som er fint er jo at de bor i Norge!



I løpet av kvelden hadde vi voksne lakrissnørekonkurransen (trenger vel ikke å nevne at Glenn vant overlegent) arrangert av barna, pizzaservering og et og annet uhell, blant annet så måtte en mamma en tur på legevakta....

Ungene var ute for å kjøpe seg en is i butikken. Underveis ble de med ett overbevist om at de var forfulgt og begynte å løpe for harde livet, ikke rart at de trodde dette i og med at de var minst ett dusin, ganske møkkete og ekstremt høylydte, hvem som helst skummel mann eller dame kunne falle for fristelsen å forfølge gjengen. Vel, under den nervepirrende paranoiapregede jakten måtte en av gutta ned på kne for å knyte en løs skolisse. Dette var ikke særlig lurt siden en av de andre litt mindre gutta løp rett bak skolissegutten og hadde samtidig øynene bak seg, noe som er helt normalt når man blir forfulgt, dermed ble det kræsj mellom skolissgutten og den lille gutten med øynene bakovervendt. Alle barna stoppet opp med løpingen siden den lille gutten (fløy helt sinnsykt heftig over skolissegutten og) slo seg temmelig kraftig. Dermed fikk barna en ny mening i livet; de måtte bære den skadede gutten raskt tilbake til de voksne, det kunne være snakk om en veldig alvorlig skade. Alle hadde jo hørt om gutten som falt, og døde......nesten!
Forfølgeren? Han forsvant bare, ble kanskje redd når han hørte snakk om at de jagede skulle hjem til pappa? ;-)

Søt musikk oppstår gjerne ut over kvelden når folk er samlet i hyggelig lag...ingen unntak denne gangen. Denne kjekke gutten (egentlig forsatt ganske jaget i blikket etter paranoiajakten tidligere på kvelden) er dypt forelsket i den søte jenta med kjærlighet på pinne. Dette ender ganske godt for noen dager senere finner de hverandre, det vil si hun finner han og han svarer etter mye om og men, siden det jo er ganske flaut å ha kjæreste, selv om han har VELDIG lyst, ja!

De lever trofast på hver sin kant av Europa sommeren gjennom, hun på sommerferie i Norge og han på Gran Canaria, helt til de møtes igjen etter skolestart, da tar kjærligheten desverre slutt :-( mamman til den kjekke gutten babler noe om at det finnes flere fisk.. osv, men får da raskt beskjeden: ÅÅÅÅÅÅÅÅ slutt med masingen.............

Søskenkjærlighet

Bo

vokser og vokser, og smiler og smiler, med de tenna han har ;-)

Men vi må innrømme at vi ser fram til dager hvor Bo kan komme opp fra alle fire på bakken, for her er det ikke akkurat gulvrent! På stranda er det jo også mer behagelig om man kan tilbringe dagen på to isteden for på fire, og kanskje blir det mer fristende å finne annet tidsfordriv enn å spise sand?

Laber blogging

i det siste skyldes at Lindy har vært på ti dagers tur til Norge, at det skjer mye på skolen for tiden og at vi har familiebesøk fra Norge. Men vi skal blogge mer, når det blir roligere dager i Calle Dali! God sommer!!

Hjem og skole

Hei!

Nå vil vi vise dere noen bilder fra Calle Dali no 2, skolen vår og skoleveien! Her står vi like nedenfor huset vårt. Calle Dali er veien som går til venstre, og huset vårt er det første du kommer til. Veien til høyre heter Calle Goya, der bor to av Tobias sine venner fra skolen.

Her er pappa og gutta utenfor skolen vår.

Aurora står i skolegården rett innenfor inngangen.

Her møtes foreldrene våre til morgenkaffe hver torsdag. Her er det også inngang til kontorene og en liten lekeplass hvor Birk trives godt.

Alle klasserommene ligger med utgang mot patioen, skolegården vår.


Patioen er felles for alle elevene på skolen, fra 1. klasse til og med 10. klasse.
Videregående har klasserom en etasje opp.

Her kan vi leke eller sitte i skyggen fra et tre og jobbe med lekser.

Skoleveien vår er ganske annerledes enn den vi er vant til hjemme.

Den er lettere å ta fatt på fordi vi kan legge i vei i shorts og sandaler hver eneste dag, men den kan være litt slitsom også for sola steker ganske godt midt på dagen når skoledagen er over.

(Det kommer flere bilder!)

Parque Sur

Vi har funnet ut at dette må være det stedet som har flest lekeplasser pr innbygger! Vi har vært innom MANGE! Og de er alle veldig flotte. Særlig i Las Palmas!Det som kjennetegner lekeplassene er at de alle er inngjerdet med et grønt, gult, rødt og blått gjerde. Som regel er det også benker og kaffesalg for de voksne i nærheten.

Her er vi på en av lekeplassene i Parque Sur, et stort parkanlegg i Maspalomas. Det er ikke så mye grss rundt husene på øya, så denne parken er et populært utfluktsmål for kanariske familier om søndagene. I Parque Sur er det god anledning til å øve på tohjulssykling og rulleskøyter. Hadde vår spansk vært noe å skryte av, hadde vi ved våre lekeplassbesøk hatt en gylden anledning for å utveksle samtaler med kanariske barnefamilier, og kanksje vært heldige og stiftet nye bekjentskaper! Men når det eneste vi voksne kan er å telle til 10 blir det lite verbale samtaler. Aurora jobber med saken da!