Vi blogger på "Se & Hørsk"

Her i Atlanterhavsparadis menger vi oss med kjendisene. Her ser dere Lindy og Bo, de er på vei hjem etter å ha tilbrakt dagen på beachen sammen med den anerkjente komikeren Rune Andersen. Rune var som vanlig i storform og tøyset med sin knapt to år gamle sønn, en liten blond hjerteknuser. Hans vakre kone, forbausende slank så raskt etter svangerskapet, tuslet rundt og nøt litt fritid i butikkene mens Rune gjorde pappajobben. Lindy bekrefter at Rune så absolutt gjør suksess som pappa, han sklir like lett inn i farsrollen som kongeligimitator på scenen. Og han viser tydelig at han har evnen til å legge jobben på hylla, på stranda var det bare lille minirune som var i fokus. Vel, Lindy har stadig gleden av å beache sammen med komikere. For ikke lenge siden var det Øyvind Blunck og Lindy på Patalavaca stranden. Der rullet Øyvind seg på ølvommen i sanda mens hans yndige kone sang seg til topps i den norske Grand Prix finalen. Da Lindy leste i norske aviser at Øyvind uteble fra Spektrum lørdagskvelden fordi han i følge Guri var på jobb, visste hun at Øyvind røyket mer enn han jobbet på en av Gran Canarias mest vindfulle strender. Og da Lindy pakket sammen for å reise hjem fikk hun et sjarmerende blunck av Øyvind som satt på en av strandas restauranter med en salat og iskald halvliter.

Familien Nordby hadde også hellet med seg i Palmitos Parque, der vandret de i den vakre dalen sammen med firebarnsmamma og Morten Harkets ekskone Camilla Harket.

Tiden vil vise hva slags sladder vi kan fare med fra Atlanterhavet ved en senere anledning.

Møte mellom små mennesker

Også små mennesker opplever å møte mennesker som bringer fram smil om munnen og varme i hjertet. Birk møtte ei lita venninne på 4.klasse festen i kveld. Sigrid og Birk fant umiddelbart tonen seg imellom. De var akkurat like gamle, akkurat like glade for å treffe en å leke med, akkurat like glade i kake og akkurat like blonde :-)

Det beste med å reise

er å møte nye mennesker. Møter som er verdt jobben som ligger bak realiseringen av reisen. I kveld kjenner vi oss så glade over de dagene vi har hatt her nede. I går ble vi invitert hjem til en hyggelig familie fra Tromsø, og i dag har vi vært med på den beste foreldrekaffen noensinne. Vi ble utrolig godt mottatt, og gikk derifra med varme i hjertet og smil om munnen. Vi har også erfart at vi ikke er alene om å være på reise med mange barn i baggasjen. To av familiene i klassen til Aurora har fem barn, og en famile har seks. De har som oss tatt turen hit i forbindelse med barselpermisjon.

Det vi tror er spesielt når en møter mennesker på reise er at man har lagt igjen mye av fasaden en bærer på hjemme i Norge. Her er vi på mange måter en likesinnet på reisefot. Noen har tatt permisjon fra jobben, andre har sagt opp for å ha et hvileår eller for å lese et fag samtidig som en er på reise. Det som er felles er at man er her, og i denne sammenhengen er her for å være sammen med barna. Nå er vi bare uendelig triste fordi flere av de vi møtte i dag er på vei hjem til Norge igjen, men er vi heldige får vi oppleve flere møter som varmer mens vi er her nede. Både med mennesker fra hjemlandet vårt, og mennesker fra andre kanter av verden.

Første skoledag - Tobias

På Tobias sin første skoledag var det fjelltur på timeplanen, hvor foreldre var velkomne til å henge seg på. Så Glenn pakket tursekken og ble med 6. klasse på turdag. Tobias travet avsted sammen med gutta, som umiddelbart inkluderte han med i gjengen. Glenn hørte gutta spørre Tobias mens de gikk seg svette: Spiller du RuneScape eller? Dermed var samtalen i gang, og skravla gikk hele dagen. Simon (til venstre) fra klassen ble med hjem etter skoletid. I morgen er det stranddag, og det er jo ikke å forakte det heller :-)

Til tross for at dagen gikk strålende og Tobias gikk og la seg i kveld med et smil om munnen, så gruet han seg veldig. Mange spørsmål surret rundt i hodet, som: hva skjer? Hvor skal jeg sitte? Hvordan gjør de det når de spiser? Men han greide det, og kan føre dagen til sin merittliste over ting som han har mestret selv om han har vært i tvil på forhånd.

Første skoledag - Aurora

Da var endelig dagen her, Aurora er elev ved Colegio Noruego. Første dagen gikk så greit, og etter skoletid var det rett hjem til ny klassevenninne, Benedikte. Herlig! Fredag er det spansk undervisning, noe som kanskje har vært det Aurora har sett mest fram til, bortsett fra nye vennskap da!Andre skoledag, i dag, var like grei, og i kveld har det vært klassefest i patioen på skolen for elever og foreldre. Aurora, scenevant som hun er, stilte opp på fellessangen og spilte piano for forsamlingen. Nå gleder vi oss bare til dagene som kommer...

Sjømannskirkesang

Hver fredag formiddag er det småbarnssang i Sjømannskirken i Arguineguin.

Her er englebarna Birk, Nikolai, Aurora og Thelma klare for sangstund. Birk og Nikolay gleder seg mest til "Hjulene på bussen"! (Eller egentlig gleder Birk seg mest til å leke med nototyttussen(motorsykkelen) og søppisøppibilen som han vet ligger i lekekassen ute på terassen;) Aurora er med for å hjelpe til med Thelma, hun er nemlig så glad for at vi har blitt kjent med familien slik at hun kan passe Thelma. Her i familien har vi jo ikke små jenter, og drømmen er en lillesøster!

Etter sang og dans er det vafler og saft. Vafler er også luksus nå om dagen, her er det en sjeldenhet å være utstyrt med vaffeljern. Under småbarnstreffene i kirka møter vi mange forskjellige folk. Noen er på øya i 14 dager, andre bor her permanent, og atter andre er på reisefot og har Gran Canaria som et av mange stoppested i verden. Vi kommer ihvertfall til å benytte oss av tilbudet så lenge vi er her, for som Aurora sier : de er så hyggelig de som jobber i kirken! Og det er vi voksne absolutt enige i.

Fløy en liten blåfugl - kræsj!

I dag var det femte gang, minst, vi opplevde å få en liten fugl rett i kjøkkenvinduet vårt. Himmelen speiler seg i glasset, og småfuglene flyr uten å vite bedre rett i vinduet. De har fram til nå fløyet videre uten noen varige skader, men i dag ble den lille fuglen sittende på vinduskarmen med hodet bøyd og øynene lukket. Aurora tok nesten til tårene i frykt for at den var død. Hun så nok for seg nok en begravelse i hagen vår. Birk kikket nysgjerrig gjennom vinduet på den omtåkede fuglen, for den var heldigvis ikke død, bare veldig veldig forslått. Alle barna smilte glade da fuglen etter litt tok til vingene og fløy sin vei. Nå skal vi dekorere vinduet vårt så vi slipper flere ubehagelige dunk!

Flere ferievennskap

Ronja bor på Los Caideros og går i samme klasse som Aurora, men hun skal dessverre hjem til påske. Så Aurora må som Birk passe på å nyte ferievennskapet så lenge det varer. Heldigvis finnes det en mulighet for å holde kontakt når vi er tilbake i Norge.

Her bytter jentene på å grave hverandre ned i sanda, hvem har ikke gjort det som liten? Vi må føye til at Aurora sov dårlig den påfølgende natten, senga føltes nemlig som en sandkasse, selv etter grundig hårvask før leggetid.

Birk og Nikolai - bassenglek

Birk og hans nye venn Nikolai kan leke og leke i timesvis. Det går i båt og bil, og båt og bil :) Her er de ved bassenget. Vi gruer oss allerede til de skal hjem i midten av April. Det er nå en gang slik det er når man er på reisefot, da er det ikke alltid at de vennskap som stiftes underveis kan vare hele reisen gjennom. Så nå passer vi på å nyte den tiden vi har til rådighet!

.

Nye Roni-Rollers

Tobias og Aurora fikk nye "rulleskøyter" for litt siden. De var sååå stolte begge to. Vi voksne måtte le litt for oss selv der de gikk og fablet seg imellom om hvilket inntrykk de skulle gjøre på Eik skole når de kom tilbake med nye Roni Rollers. Men de ER kule da, blinker når man ruller i mørket og er utrolig kjekke å ta på og av. Etter litt øvelse har de blitt temmelig gode rullere begge to..(Det hører med til historien at Glenn også gjorde et forsøk her om dagen. Han måtte innrømme at det faktisk var vanskeligere enn det så ut som, og vil med andre ord ikke gjøre samme imponerende inntrykk når vi er tilbake i Norge ;-)

Pappa og ungan

Her er vi ute for å innta ukas utemiddag. Vi har innført fredag som fast pizzadag. Siden vi ikke har stekeovn hjemme er pizza noe som er fint å spise ute. Det forgår på den måten at en av oss bestiller riktig antall pizzastykker "to go" i pizzabua på Anfi stranda. Den andre av oss voksne kjøper ønsket drikke på Spar. Så rigger vi oss til på en av benkene i kveldssola, der spiser vi pizza mens ungene løper rundt. Ypperlig for familiens toåring, og ypperlig for firebarnsfamiliens reisebudsjett! (Og ypperlig for den som hadde oppvasktjeneste den dagen ;-)

Kirkhusvenner

Da vi startet reisen vår hadde vi først et 10 dagers besøk hos familien Kirkhus i England før vi dro videre til Gran Canaria. Etter å ha vært 10 dager på øya kom Kirkhusvennene våre og hadde et 10 dagers besøk her, det ble tilsammen 20 fine dager:-) Dessverre er dette det eneste bildet (fra Puerto de Mogan) vi har fra disse 20 dagene sammen, resten ligger på den ødelagte harddsiken som nevnt tidligere. Til gjengjeld er det jo et fint bilde, og heldigvis har Marianne og Bernt tatt noen bilder de også. Da vi var i England ble hele gjengen rammet av sykdom, vi lå til sengs eller med huet nede i doskåla en etter en, så vi rakk ikke å gjøre så veldig mange Englandske ting som vi hadde håpet,men Stonehenge fikk vi med oss, og katedralen i Salisbury. Når vi så reiste fra England var vi alle sikre på at når vi skulle møtes på Gran Canaria så ville alle 10 være friske som noen fisker. Men jammen klarte ikke Glenn å havne i sykesenga samme dag som flyet med Marianne og gutta landet, heldigvis ble sengeleiet kortvarig. Under besøket her fikk vi gjort litt av hvert. Vi hadde en biltur opp i fjellene, faktisk til øyas høyeste topp, eller rettere sagt hadde Kirkhusfamilien og Birk en tur dit, vi måtte snu underveis fordi Aurora (og mamman) ble så bilsyk av den svingete veien. Vi møttes igjen i Barranco de Guayadeque, hvor de fleste av øyas Gunachehuler er (guanchene var øyas første innbyggere). Her fikk vi sett på hulelandsbyen, der flere av de hundre år gamle hulene i dag er tatt i bruk som bolig. Enkelte er til og med forsynt med strøm. Etter hulene spiste vi middag i en hulerestaurant. Vi hadde også en tur til Las Palmas. Der besøkte vi Museo Elder hvor vi kunne sitte i Jagerfly og utføre interaktive tekniske forsøk. En av dagne bestemte vi oss for å reise til Maspalomas for å ri på kamel. Igjen var det kun Kirkhusfamilien som lyktes i å gjennomføre dagens plan, vi andre måtte trekke oss fordi den sinna kamelmannen nektet barn og voksne å sitte sammen. Dermed turte ikke Tobias, og vi måtte derfor se Marianne, Bernt og Torbjørn reise alene med ørkenens skip. Vi hadde også en flott dag i Palmitos parque. Der var fugleshowene det som gjorde størst inntrykk, både showet med eksotiske fugler og showet med rovfugler imponerte. Særlig på grunn av de flotte omgivelsene. Vi satt høyt oppe i fjellet med en fantastisk utsikt utover dalen. Aurora strålte som en sol da hun ble den heldige utvalgte blant publikum som fikk komme fram å bistå i fugleshowet. Da lørdagen 24.02 (Halvors 7 års dag) kom og det var tid for tilbaketuren til England var det en trist gjeng som sto igjen på terassen i Calle Dali. Birk gikk straks inn for å hente mobilen til mamma: "Må ringe Bernt!!"

Nå gleder vi oss til flere besøk, kanskje dukker Tante Cherin og Enya opp. I Juni kommer Bestemor, Bestefar, Onkel Espen og tante Grete og skal feriere i Arguineguin. Og er vi heldige får vi også besøk av Steen-Hansenfamilien i juli :-)

Slyngebaby

Da vi hadde passert sikkerhetskontrollen på Torp 24.januar, avresiedatoen vår, gikk det ikke lang tid før en av vaktene kom løpende etter oss: "Her, damen som fulgte dere kom med dette som dere hadde glemt i bilen!" Han gav meg den grønne ringslynga vår. Den vi med vilje hadde latt ligge igjen i bilen til Unn Tone, damen som sikkerhetsvakten refererte til. Vi lot den ligge i bilen fordi vi tenkte det ikke var vits å drasse den med oss. Vi hadde ikke fått til å bruke den så langt, og kom sikkert ikke til å få brukt den det neste halve året heller. Der tok vi altså feil. Er det noe vi er glade for at vi fikk med oss på reisa vår så er det den. Fra vi kom ned på øya har den vært i bruk daglig. Bo elsker å sitte i den, og mamman elsker å bære han i den. Kanskje var det nettopp det Unn-Tone forutså, da hun løp tilbake til sikkerhetskontrollen etter at hun fant den liggende på gulvet i bilen...vi er takknemmelige for det, Bo og Lindy :)

Doffen har daua

I dag tok vi farvel med nok en fisk her i Calle Dali. Zigge, sugefisken til Aurora lå på ryggen i dag tidlig.

Det hele startet i februar da vi reiste inn til Las Palmas for å se på karnevalet. Det forgikk i Santa Catalina parken, hvor det også var et flott tivoli. Her tok vi et par runder med berg- og dalbane og radiostyrte biler. Så fikk Tobias prøve fiskelykken. I en av bodene skulle man forsøke å kaste baller oppi små glassboller fylt med vann, fikk man treff vant man en gullfisk. Glenn bommet, Tobias traff. Gjett om det var høy stemning blant barna i familien!! Tobias døpte gullfisken Haakon (etter hans favorittremenning og store forbilde på Skallevoll). Dagen etter måtte vi til Arguineguin for å finne en bolig til Haakon, for han kunne jo absolutt ikke bo i vannflaska hjemme på kjøkkenbenken! Vi fant ingen gullfiskbolle i dyrebutikken så vi endte opp med et orange gullfiskakvarie med pumpe og all ting. Aurora mente Haakon måtte ha ei venninne, og dessuten var det bra for miljøet med en sugefisk, dermed hadde vi tre fisker. Den nye gullfisken fikk navnet Santa Catalina, etter parken hvor lykken traff familien :) Sugefisken fikk navnet Zigge. Vel, lykken ble kortvarig, ni dager etter Santa Catalina kom i hus fant vi henne død i akvariet. Aurora gråt og ville arrangere begravelse, og siden vi hadde Kirkhusfamilien på besøk fikk Bernt æren av å være prest. Vi var alle samlet i hagen hvor vi tok farvel med Santa Catalina før hun ble gravlagt i en tom teboks. Halvor kastet sand på "kisten". I dag traff sorgen nok en gang familien, Zigge har reist til de evige hav. Denne gangen var ikke Aurora fullt så preget av sorg og godtok derfor at vi kastet Zigge i søpla. Ja,ja. Haakon er tydeligvis en sterk kar, vi håper alle vi får beholde han ennå en lang stund!

Calle Greco

Dette bassenget ligger i Calle Greco som er to gater nedenfor vår gate . Bassenget i Calle Dali er for øyeblikket ute av drift, og kjenner vi spanjolene rett vil det nok være det inntil vi reiser hjem. Men vi er strålende fornøyd med å benytte bassenget i Greco. De er utrolig flinke til å holde boligområdet vårt rent og ryddig, og bassengområdet er kjempe bra. Her møter vi folk fra Los Caideros, hovedskalig spanjoler, men også fastboende og ferierende fra andre land. Blant annet en veldig hyggelig familie fra Haugesundstraktene. Nikolai på 3 år har blitt en ypperlig lekekamerat for Birk, og vi har alle vært på sjokoladekakebesøk "hjemme" hos de i Calle Goya. De er så heldige å ha stekeovn i leiligheten, noe vi savner veldig!! (Ser du nøye etter så ser du Birk og Nikolai leke i bakgrunnen, og Metty, mammaen til Nikolai, som sitter og broderer julekalender. Det kan man også gjøre når man har en ledig time eller to ved bassenget:-)

Litt om litt av hvert

I kveld hadde vi faktisk første kvelden siden vi kom hit (minus dagene med besøk av Kirkhusene) uten spilltime med Tobias og Aurora. Hver eneste kveld har vi hatt spillekveld! Vi har spilt SkipBo, Super5, Lyvern, LetraMix, og ja, det samme en gang til, og en gang til, og enda en gang, så i kveld fant vi alle sammen ut at vi var egentlig utrolig lei av alle spillene våre, vi har derfor tatt en spillepause! Tobias leste og Aurora så film på dataen, filmen var lånt av naboen. Ellers har vi vært på skolen og fått timeplanen, for på mandag er det skolestart! Det er flere enn våre barn som gleder seg. Vi får stadig spørsmål av andre barn i området om ikke han gutten som skal begynne i 6. klasse kommer snart? To søte jenter stoppet Glenn her om dagen;-) Gutta i klassen til Tobias gleder seg også for de er bare 4, mens jentene er 10 (!!). Vi antar at det blir stor stas med ny gutt i klassen da! Aurora er allerede i gang med litt skoleaktiviteter. I dag var hun med på drilletime for andre gang. Birk vil gjerne begynne på skolen han også. "Du følge meg skolen pappa!" sa han i dag tidlig. De har en flott sandkasse hvor han gjerne tilbringer tid når vi har ærend der nede. Vi har nemlig fått lov til å benytte oss av skolebiblioteket mens vi har ventet på skolestart. Glenn har også vært innom et par ganger for å få pc-hjelp. Den ene datamaskinen vår tok brått kvelden her om dagen, og vi måtte derfor få hjelp til å få tak i ny harddisk. Det tragiske i situasjonen var at vi hadde alle bildene våre liggende på harddisken, og de er kanskje borte nå! Bilder fra Bo sin dåp, fra England og Stonehenge, og alle bildene fra den første tiden her nede. Vi kan derfor ikke dokumentere karnevalet, besøk i Guanchehuler m.m. Men forhåpentligvis finnes det et datageni der hjemme i Norge som kan hjelpe oss med å finne de fram igjen!!
Vi er ihvertfall i full gang med å fylle opp bildearkivet vårt igjen, men alle bildene kan umulig gjenskapes :-(

Morgensol

Vi har morgen/formiddagssol på terassen vår. De som forstår seg på det sier vi burde være glade for å slippe ettermiddagssola når varmen kommer. Den har nemlig ikke kommet ennå, vi synes jo det, men vi treffer fortsatt spanjoler i tykk strømpebukse og støvletter!

På bildet står Birk og skuer etter pappa. Om han skal gå med søpla, eller må ut et par ærend stiller Birk seg på stolen for å se etter han. "Lindy, du hjelpe meg stolen!" får mamma beskjed om når pappa går ut av porten. Mamma er nemlig ikke "mamma" for øyeblikket, hun er bare "Lindy"...

Koppvask

Tenk at vi frivillig har forlatt oppvaskmaskinen vår i seks måneder! Det blir ikke så rent lite oppvask heller når vi er hele fem personer som spiser av dekketøy i familien. Av og til tyr vi til engangsglass, men tallerkener og bestikk er ikke fristende i engangsutgave. De dagene hvor vi har spist middag eller lunsj ute (noe som ikke blir ofte) er det utrolig deilig å komme hjem til strøken oppvaskbenk! Vi vet nå at vi kommer til å verdsette maskinen vår i mye større grad enn før når vi er tilbake i Norge igjen. Men samtidig er det deilig å leve et litt enklere liv, vi har jo ikke vondt av det! Også blir det jo tid til litt filosofering mens man står der. Denne gangen var det Glenn sin tur....

Lek i palmebedet

Utenfor huset har vi god plass til å leke! Her leker Birk med lastebilen han fikk da vi var i Las Palmas. Pappa har hjulpet til med å grave parkeringsplass i palmebedet vårt. For en lykke! Forøvrig var turen til Las Palmas litt av en opplevelse. Busssjåføren kjørte som om han skulle ha stjålet bussen, noe som betyr at det for oss passasjerer ble en temmelig ubehagelig kjøretur. Men vi kom da helskinnet fram, og tilbaketuren ble heldigvis en mye mer behagelig opplevelse. Vi har lovet oss selv å aldri ta bussen så sant vi ikke skal til Las Palmas. For bussjåførene her har en tendens til å kjøre det tøyler og remmer holder, og når turen innebærer bratte fjellsider og skarpe svinger føles det best å være sjåfør selv!!

Lille Bo sine dager

Bo har ikke funnet fram badebuksa ennå, til det er vannet fortsatt litt for kaldt. Bo tilbringer mye av dagen sin i slynga på hofta til mamma, der har han strålende utsikt og kan følge med. Når vi er hjemme ligger han på leketeppet sitt på gulvet. Ellers sitter han i tvillingvogna sammen med storebror. Innimellom disse babyaktivitetene prøver vi å få til litt soving, det har så langt ikke vært det Bo liker best å gjøre på dagtid, men i går og i dag tok han seg en laaang lur i vogna på stranda. Sjølufta og bølgeskvulpingen fungerte kanskje som ypperlig sovemdisin, hvem vet! I dag har vi også startet på tilvenningen til fast føde, søt og god spansk babygrøt, heldiggris!

Tobias leser lekser

Her jobber Tobias med matte, men skulle MYE heller vært ute og hatt svømmetime i bassenget. Den Norske Skolen kunne ikke tilby skoleplass for Tobias og Aurora før 26.mars så vi har hatt hjemmeundervisning i perioden siden vi reiste fra Norge. Det har stort sett fungert veldig fint. Tobias ser riktignok blid ut her, men vi må innrømme at når mamma og pappa skal forklare hvordan ting skal gjøres er det ikke alltid det er så innmari gøy å høre på.

Foruten mattelekser har vi hatt englesk og norsk. Når det gjelder leseøving ligger Tobias veldig godt an, siden vi kom hit har han lest hele fire bøker!! Det går stort sett i fantasy, men i dag leste han ut en Pelle og Proffen bok :)

Aurora på terassen

Her ser dere Aurora utenfor huset vårt. Hun legger en kabal mens hun venter på at Bo skal våkne så vi kan gå og bade. Sånn er det stadig, Aurora er klar leeenge før resten av familien. Kanskje ikke så rart siden hun bare har å smette på seg badetøy, mens mamma og pappa samler sammen alt pikkpakket :-)

1.Blogg-målet med reisen

Da er vi i gang med bloggingen!
Vi har endelig fått internettilgang her hjemme, noe som letter vår hverdag betraktelig! Ikke det at vi har så mye vi skulle ha gjort, men å drasse på en tvillingvogn opp og ned bakkene her for å finne en betalingspc er faktisk litt av et prosjekt. Vi skal jo heller ikke legge skjul på at Tobias jublet aldri så lite da han kunne få noen minutter ved dataen igjen. Etter to måneders avholdenhet var han temmelig fornøyd da telefonicamannen kom med router og koblet oss opp på nettet ;-)

Dagene her har så langt gått utrolig fort, seks uker allerede, noe som jo betyr at vi har det bra! Vi surrer rundt her hjemme, tilbringer noen timer ved bassenget i Calle Greco, en av totalt fire gater her på Los Caideros, eller vi tusler inn til landsbyen Arguineguin. Der går vi på grønnsaksmarked og handler jordbær til syltetøy, spiser ute eller bare vindusshopper. Er vi heldige og får overtalt de store tilbringer vi også tid på stranda, Anfi Beach. Aurora og Tobias liker nemlig best å bade i basseng. Når kvelden kommer og de minste sover søtt, har vi store spillekveld. Og når det bare er to av oss seks som er våkne, vasker vi litt kopper, henger opp vått badetøy, feier brødsmuler så ingen kakkerlakk finner veien hit og best av alt, nyter litt voksentid!

Målet med reisen: Å ha tid til å være sammen, tid til familieliv, tid til å nyte babytid, småbarnstid og samvær med skravlesyke store barn.... :-)