domingo, 15 de mayo de 2011

Blogging og tid

Denne lille fyren og tre til, jobb, pakking, jobbsøknader, planlegge, savne og leve..PUH, mitt bloggeprosjekt: Et innlegg hver dag fram til avreise ble litt uoverkommelig..Ikke fordi jeg ikke kan finne 90 ting jeg vil savne, men tiden strekker ikke til. Tid folkens! Døgnet har ikke flere enn 24 timer, selv her hvor alt er fantastisk på alle mulige måter mangler døgnet flere timer

Så jeg får nøye meg med noen innlegg nå og da..alt annet sparer jeg i hjertet mitt ....

Parque San Telmo


Parque San Telmo i Las Palmas er vår favorittpark. Hvorfor? Se den på den digre skuta da vel...

Bakken er vann, så om du hopper ned fra skuta må du på med dykkemaske, på liksom. Holde pusten, på liksom. Ta lange, kjappe svømmetak, på liksom. Passe deg for haier, på liksom.

Vel opp i skuta igjen må du se deg for, for der lurer mange farer, på liksom. Holde utkikk etter sjørøvere, på liksom. Finne fram kanonene, på liksom. Skyte alle folka, på liksom...



Vi leker med folk vi kjenner, og folk vi aldri har sett før. Alt går, når det er på liksom og leken fortsatt er viktigere relasjoner. Da kan du være hevm du vil, med hvem du vil og alle kan nesten gjøre hva de vil. Det er alltid noen der, sola skinner, du er passe varm og har på passe med klær. Mamma og pappa er glade for mamma har drukket kaffe og sikkert kjøpt noe på Desigual. Pappa er glad for han har sett en, to eller tre kule motorsykler på hjørnet...Det gjør han alltid...

Jeg vil savne å høre lek og samvær på spansk, i et spansk miljø med spansk kaffe i maven og spanske klær i handleposen, her på Gran Canaria....

Og det er ikke på liksom, at jeg savner. Det er på ornt'li ;-)

domingo, 8 de mayo de 2011

63


Klassen min



Jeg har skrevet tidligere at jeg vil savne elevene mine. Da skrev jeg om mine elever på videregående, dette innlegget handler om mine elever i 7.klasse. Mine yndlingselever, mine gullunger og min inspirasjon...



Tirsdag denne uka tok jeg med klassen min, og klassens spansklærer, på dagstur
til byen i mitt hjerte: Las Palmas
Det ble en fantastisk dag. Vi var i Vegueta, den gamel bydelen hvor vi spiste lunsj, hadde spanskundervisning, så på flotte bygninger, monumenter, kirken og folk som var ute å nøt den andre dagen i mai.
Så tok vi turen til handlegata Triana, hvor vi shoppet og spiste italiensk iskrem





Her har vi et lite stopp utenfor Casa de Colón,
hvor Christoffer Columbus hadde en pause
før han satte kursen over Atlanterhavet
og oppdaget Amerika!
Víctor hadde forberedt en minitime i spansk...



Det er ikke bare jeg som skal forlate solskinnsøya.
Noen av elevene mine skal også ta farvel og gjør som meg,
samler minner som kan varme et lengtende canariehjerte neste vinter.
Oda er fascinert av vakre omgivelser
og glade medelever, dette må vi forevige



Sindrevennen, på Plaza de las Ranas



Vi går amok!
Bak vinduet frister søttsaker i alle regnbuens farger...
Alle får et stort smil om munnen,
og ti minutter senere er vi noen euro fattigere,
i bytte har vi små poser fylt med søtt og godt





Jentene mine..jeg vil savne dere,


jenter og gutter i 7.klasse på Gran Canaria.

Jeg vil savne å være kontaktlæreren deres, her hvor vi har klasseromsdøra åpen, sandaler på bena, musikk for full guffe i friminuttet, turer til og fra vannrommet, faglige og mindre faglige samtaler. Jeg vil savne kjemien i klasserommet, mellom dere og mellom meg og dere.

Dere har fylt mitt siste år på øya med glede, humor, herlige minner og varige vennskap.
La oss alltid være glade for dette året, siste året på barneskolen sammen på solskinnsøya vår..

Jeg vil savne å være lærer på Den Norske Skole Gran Canaria...

sábado, 7 de mayo de 2011

64


Delfinsafari



Lille Bo, hans familie, gode venner og det ser ut til å bli en perfekt lørdagsformiddag.
Vi skal nemlig på Delfinsafari. Etter fire år her har vi ennå ikke vært ute for å se på delfinene. De holder til rundt øya, og skal være lette å få øye på.

Det største i Palmitos park er delfinshowet, det er noe magisk over delfiner. De virker snille og kloke på en gang. Det å se de i sine naturlige omgivlser var noe vi ikke ville gå glipp av. Dessuten tilhører jo Birk en av "Los Delfines" på Artemi :-)



Yvonne avleder småkvalme barn med en tysk barnebok
Håper vi er heldige
og får betaling for at vi lider oss utover på
åpent hav i en temmelig gyngende katamaran



"Vær så snill, ikke snakk til meg.
Jeg jobber hardt for å holde på det jeg har i maven min" :-(
Ikke bare barna som lider!





Vi får vår belønning!
I 45 minutter kan vi nyte synet av ville delfiner.
Store og små i lek rundt oss på alle kanter.
Fantastisk!
Jeg kjenner at tårene presser på bak øyelokkene,
naturen er en gave!!
Vi sier ingenting, vi bare ser,
kjenner på at vi lever
og gleder oss over det vi opplever

Hjemover har noen behov for å fylle på med salt potetgull,

og andre for å fylle på med kjærlighet og morsmelk....


Vel tilbake kysser jeg bakken under meg. Jeg måtte nemlig gi opp. På vei tilbake ble jeg sittende med hodet i posen.. Begge gutta også!

Med andre ord, jeg vil IKKE savne delfinsafari- jeg burde ha skjønt det, jeg er jo en gekko, og gekkoer er ikke særlig interessert i delfiner....

viernes, 6 de mayo de 2011

65

Gamingglede


Alle liker å spille Nintendo! Herlig når store og små kan dele og glede seg over en felles aktivitet. Da kan vi like gaming her i huset, når det er sånn som dette. Et nydelig øyeblikk av glede og uttrykk for søskenkjærlighet

Alle skulle sett Bo da Tobias forlot huset en halvt time senere for å treffe gutta.
Bo satt igjen og hadde et meget, meget skuffet uttrykk i ansiktet ...

Spilleglede finnes det i Norge også...men av en eller annen grunn tenker jeg at vi finner lettere sammen her, i dette enkle livet. Hvor døra alltid er åpen, og lyset strømmer inn i stua vår...

Kanskje, eller kanskje ikke?

Jeg vil uansett savne øyeblikk av glede som finner sted i Navarrohuset vårt...

lunes, 2 de mayo de 2011

66

El parque...

Jeg vil savne parkene, og lekeplassene...
Parken midt i byen her, Pino Seco, store flotte lekeplasser i Las Palmas.
Jeg har nevnt det før, øya er full av parker og lekeplasser, herlig.
Noen parker er kjedelige, vet ikke helt hvorfor, men det er liksom ikke nok å bare henge. Andre parker innbyr til henging, og det føles topp. Kankskje er det beliggenheten, menneskene, eller bare stemningen? Parken midt i Arguineguin, ved den katolske kirken og Artemi Semidan er super. Midt i byen, folk kommer og går. Alltid, alltid andre barn å leke med.
Og vakre omgivelser.

Etter skoletid, om vi har tid,
går vi i parken
Jeg nyter å sitte på benken og prate med andre foreldre
eller med hverandre. Bare henge.
Tenk å ha det slik,
at vi alltid,
alltid kan være ute..
I dag lærte Bo kunsten å sykle på to hjul..

Veslemøy er sliten etter skole og comedor...
deilig å hvile på pappas skulder


Jeg vil savne skoleparken vår, både før og etter skoletid...
Palmene, den blå himmelen, alle barna, stemningen,
enkelt, å så enkelt !!

67

Hverdagslogistikk med eller uten sko...



Jeg vil savne hverdagslogistikken.
Hvordan få fire barn og to voksne ut av døra på enklere vis?

Tobias bærer Bo, uten sko opp i bilen (hvorfor ikke sko? Han er fire, jeg bare sier det, de vil som regel ikke det samme som de over 30)

Aurora kommer med sko under armen og mobilen til øret..(ikke sko hun heller? Hun er 13 og jente! De klærne hun først tok på ble helt feil, så da måtte det skiftes og da var det ikke tid til å ta på sko) (Dette skjer også med de av samme kjønn over 30)

Til slutt kommer mammaen, etter flere forsøk kan hun sette seg i bilen. Hvor er bilnøkkelen? (dette skjer med firebarnsmødre, de vet aldri hvor de har tingene sine)

Glenn og Birk har ingen problemer (det skjer når man er snart 40 og feilfri ;-)
De setter av sted til Artemi på to hjul

Mitsubishien kjører til Colegio, hvor alle går til hvert sitt klasserom og Bo til Sommerøya barnehage

Så hvorfor ønske seg en annen hverdag?
Kan du gå i bilen uten sko 365 dager i året?

Off we go ...


sábado, 23 de abril de 2011

68

Jeg er en gekko

Fargene i livet er sterkere, under sydensola og blå canariahimmel...

Jeg tenker på ritualer, og jeg tenker på røtter...

Jeg har tidligere nevnt at jeg opplever at hverdagen her oftere brytes opp av festligheter. At hverdagslivet oftere tar en pause og slipper til fest og høytid.
Jeg liker, og behøver, ritualer i livet mitt.

Jeg trenger ikke å bo i det samme huset, ha de samme tingene, og de samme naboene rundt meg over lengre tid. Jeg har ingen røtter, og savner ikke å slå rot.

Jeg tenker heller at jeg er en gekko, og at mine røtter erstattes av sugekopper.
Slipper du litt luft til så slipper jeg taket, og du kan flytte meg til et hvilket som helst annet sted, hvor jeg suger meg fast, er lykkelig, og sitter til jeg på nytt slipper til luft.

I mellomtiden, mellom luftboblene, så liker jeg å fylle livet mitt, livet vårt, med ritualer. Ritualer jeg skaper selv, eller ritualer som er en del av den kulturen hvor jeg befinner meg.
Jeg tenker at ritualene i livet vårt er mine røtter, mellom meg og de jeg lever livet mitt sammen med, mellom oss som lever livet vårt sammen...
Røtter som jeg planter i livet til barna mine, i hjertet deres

Jakten på påskeegget er en slik rot, i vår familie. Jeg har laget rebusløp på påskeaften for barna i Kristiansand, i Thailand, i Tønsberg, i Dalihuset og nå i Navarrohuset på Gran Canaria.

Det hele starter når barna kommer med ønsker for innholdet i påskeegget. Så lørdag morgen får alle barna hver sin lapp med en ledetråd. Bokstavsuppe, assosiasjoner og andre koder som leder til en ny lapp, med en ny ledetråd, og til slutt, belønningen: Påskeegget

Tobias mente at han godt kun droppe rebusløpet i år, han kunne bare få godteri. Likevel, lørdags morgen (les ettermiddag for oss over 16 år), så kommer han søvndrukken på kjøkkenet og spør om jeg har gjemt lappene...


Birk som nå kan lese, kunne også delta.
Bo var ivrig med og hjalp til...
å gjemme lapper for større søsken,
finne lapper,
og si hvor de ville finne egget til slutt,
nesten. Han sa det nesten,
men knep leppene hardt sammen
da han fikk et meget strengt blikk fra rebusmammaen...



Birk hjelper storebror, og vi planter røtter, mellom oss,
mellom oss som lever livet vårt sammen


Kanskje tenker du at nå snakker jeg med to tunger?
Jeg babler i vei i 90 dager om hvor vanskelig det er å forlate Gran Canaria,
slippe taket med sugekoppene mine, våre.
Samtidig sier jeg at jeg ikke trenger røtter.

Nå er det nå en gang slik at sugekopper sitter bedre når det er varmt og fuktig,
og gekkoer trives jo faktisk best under palmene ;-)

viernes, 22 de abril de 2011

69

NavarroPåske

Jeg vil savne høytider i Navarro-huset vårt.

Påskehøytiden

Vi maler på egg langfredag.
De eldste har ramlet av lasset når det gjelder denne tradisjonen.
Det kan vi jo forstå.
De synes likevel det var hyggelig å se at resten av gjengen
satt samlet rundt kjøkkenbordet..
Tomme egg, snøre, tannpirkere og maling


Hallo, mamma!
Det går ikke...
Jeg får det ikke til!!


Birk har funnet teknikken..
det blir fint.
Påskefint

Så skal kunstverkene stilles ut,
i kjøkkenvinduet vårt.

Påskestemning?
Hva er det?
Er det noen som har påskestemning?
Vet egentlig ikke helt hvorfor vi maler egg.
Har muligens noe med nytt liv og en ny vår å gjøre.
Vi gjør det fordi vi liker det, og det blir fint.

Mat?
Har man spesiell påskemat..ikke vi.
Vi synes pizza passer helt fint på langfredag :-)

Jeg vil savne døra som står oppe,
den grønne veggen
som danner bakgrunnen for det meste som skjer i huset vårt,
lyden av motorsykler opp og ned bakken,
sola og varmen utenfor..
nå midt i vår påskeferie

Jeg vil savne påskefri i Navarrohuset vårt ...

miércoles, 20 de abril de 2011

70

Tålmodighet

Så man ikke glemmer å være tålmodig,
innimellom trenger alle
en påminnelse...

Ikke sant, Bo?
A tener paciencia

martes, 19 de abril de 2011

71

Veien -
er faktisk av og til et mål i seg selv...



Det er ikke alltid slik at veien kun er et middel og målet er alt!
Blikkstille Atlanterhav og utsikten når vi forlater Tenerife
gjør fergeturen til en liten ferie i seg selv.
Jeg mener at av og til er reisen halve gleden,
og veien et mål i seg selv ....

Å bade på dekk i påskeferien er en glede i seg selv, ikke sant?

Det er ro...
og hav så langt du kan se,
en glede i seg selv, ikke sant?

Internetttilgang, skoleferie
og ingen andre krav enn å være
her og nå,
alene med familien
på en båt langt ute i Atlanterhavet,
en glede i seg selv, ikke sant?


Tid til å la tankene fly, en glede i seg selv, ikke sant?
Der ser du, veien er halve gleden,
og reisen er ikke bare et middel men et mål i seg selv...

Farvel, Tenerife ...

72


Shopping


Nye sko,
ny kjole,
inn og ut av prøverom..
"Var denne fin?
Eller, denne?"

Jeg trenger ditt og jeg trenger datt...
Alle jenter trenger noe,
alltid..
Aurora er ingen unntak

Vi kjøpte ny 17.mai kjole,
og


nye,
røde 17.mai sko
til Aurora ....



Underveis måtte vi synde litt (mere)!
Tommelen opp for Mc Donalds denne gangen:
Segafredokaffe

God kaffe på Mc Donalds, er det mulig ?





Teide

Gutta droppet 17.mai kjoler og nye sko..

Ser du den hvite fjelltoppen i bakgrunnen?

(sikkert ikke da himmelen ble overeksponert,
men vi ser på den hver morgen,
her fra terassen vår på Tenerife.
Bo elsker å se opp på den hvite mystiske fjelltoppen)

Det er ikke påskefjellet slik vi kjenner det,
det er Spanias høyeste fjell og
verdens 3. største vulkan.



Teide står på Unescos liste over verdens naturarv,
og flere scener fra Star Wars er spilt inn her

Aurora hadde vulkanturen for tre år siden
friskt i minne (og ønsket ingen påminnelse),
det hadde Birk også,
mens Bo hadde en førstegangsopplevelse av vulkankrateret..

På grunn av kulde og is gikk ikke taubanen
Birk som er et barn av sin tid hadde løsningen:
"Neste gang ringer vi før vi reiser"

Neste tur til påskefjellet ;-)