68

Jeg er en gekko

Fargene i livet er sterkere, under sydensola og blå canariahimmel...

Jeg tenker på ritualer, og jeg tenker på røtter...

Jeg har tidligere nevnt at jeg opplever at hverdagen her oftere brytes opp av festligheter. At hverdagslivet oftere tar en pause og slipper til fest og høytid.

Jeg liker, og behøver, ritualer i livet mitt.

Jeg trenger ikke å bo i det samme huset, ha de samme tingene, og de samme naboene rundt meg over lengre tid. Jeg har ingen røtter, og savner ikke å slå rot.

Jeg tenker heller at jeg er en gekko, og at mine røtter erstattes av sugekopper.

Slipper du litt luft til så slipper jeg taket, og du kan flytte meg til et hvilket som helst annet sted, hvor jeg suger meg fast, er lykkelig, og sitter til jeg på nytt slipper til luft.

I mellomtiden, mellom luftboblene, så liker jeg å fylle livet mitt, livet vårt, med ritualer. Ritualer jeg skaper selv, eller ritualer som er en del av den kulturen hvor jeg befinner meg.

Jeg tenker at ritualene i livet vårt er mine røtter, mellom meg og de jeg lever livet mitt sammen med, mellom oss som lever livet vårt sammen...

Røtter som jeg planter i livet til barna mine, i hjertet deres

Jakten på påskeegget er en slik rot, i vår familie. Jeg har laget rebusløp på påskeaften for barna i Kristiansand, i Thailand, i Tønsberg, i Dalihuset og nå i Navarrohuset på Gran Canaria.

Det hele starter når barna kommer med ønsker for innholdet i påskeegget. Så lørdag morgen får alle barna hver sin lapp med en ledetråd. Bokstavsuppe, assosiasjoner og andre koder som leder til en ny lapp, med en ny ledetråd, og til slutt, belønningen: Påskeegget

Tobias mente at han godt kun droppe rebusløpet i år, han kunne bare få godteri. Likevel, lørdags morgen (les ettermiddag for oss over 16 år), så kommer han søvndrukken på kjøkkenet og spør om jeg har gjemt lappene...

Birk som nå kan lese, kunne også delta.

Bo var ivrig med og hjalp til...

å gjemme lapper for større søsken,

finne lapper,

og si hvor de ville finne egget til slutt,

nesten. Han sa det nesten,

men knep leppene hardt sammen

da han fikk et meget strengt blikk fra rebusmammaen...

Birk hjelper storebror, og vi planter røtter, mellom oss,

mellom oss som lever livet vårt sammen

Kanskje tenker du at nå snakker jeg med to tunger?

Jeg babler i vei i 90 dager om hvor vanskelig det er å forlate Gran Canaria,

slippe taket med sugekoppene mine, våre.

Samtidig sier jeg at jeg ikke trenger røtter.

Nå er det nå en gang slik at sugekopper sitter bedre når det er varmt og fuktig,

og gekkoer trives jo faktisk best under palmene ;-)