82

Dette innlegget handler om aktiviteter i regi av Colegio Artemi Semidan...

Denne gangen om "La acampada del grupo delfines", altså klassens utflukt til fjellet. De reiser mandag morgen, og skal ha to overnattinger i noe som kalles "Aula de naturaleza" sammen med sin kontaktlærer Paco.

Tirsdagen reiser vi opp for å delta i en fest som barna har stelt i stand for oss,

og for å se hvordan de har det.

Vi ankom Santa Lucia og Las Tederas klokken seks om ettermiddagen, og vi ble målløse...

Vi kjenner at skuldrene senker seg, dette er vakkert, dette er natur og det er ro...

Langs denne stien ligger det fire små hytter hvor elevene sover. Foran hyttene ligger en fantastisk hage med en like fantastisk utsikt over landsbyen og fjellene. Her er det ingen gatelys, så når mørket senker ser vi kun skyggene fra fjellene, små lys fra husene og en vakkert opplyst kirke.

Her sover Birk sammen med tre kamerater og pappaen til Noel...

Se hva vi fant! Et tusenbein.

Kom, mamma!

Jeg skal vise deg noe.

Ikke se!

Hold øynene dine lukket, jeg skal lede deg,

til...

denne!

En fotballbane, mamma!

Så stor, så høyt oppe i fjellet,

så fritt

og så motiverende for all slags bevegelse!

Se på utsikten mamma!

Denne dagen kom også klassens infantillærer på besøk.

Alicia var sammen med klassen i tre år, men nå som de er skolebarn måtte hun gi den fra seg til Paco. Begge deler er like bra. De er begge "los mejores profesores del mundo"..

Alicia hadde så klart med seg en Piñata. Ingen fiesta uten!

Mamma, se hva jeg fikk i piñataen. En liten kikkert!

Ingen acampada uten regler.

Delfiner skal oppføre seg, og det gjør de.

Alle som en!

Litt skolearbeid underveis.

Og litt kunst og håndverk:

Så er det fiesta.

Jentene danser til Shakira og guttene til Michael Jackson.

Søte og ivrige, og glade for ros og applaus fra foreldre og søsken

Alle barna må så komme fram en etter en for å få en medalje av Paco. En medalje til minne om turen og en påskjønnelse for sin gode oppførsel og sin tilstedeværelse.

Paco sa noen gode ord om hver enkelt elev, og alle medelevene kom med glade utrop da de klarte å gjette seg til hvem han snakket om. Hvem som var ivrig i tegning, hvem som alltid la fra seg eget arbeid for å hjelpe andre i klassen, hvem som snakket bedre og bedre spansk for hver dag og hvem som hadde oppført seg ekstra bra disse dagene.

Det var da, det var da jeg måtte blunke, og svelge hardt, hardt...

Jeg vil ikke reise fra klassen,

stemningen

og gleden som jeg opplever som mamma her..

Birk hører liksom hjemme her, i sin

Grupo Delfines,

sammen med Paco og alle, alle vennene sine..

Yo quiero quedarme aqui!