sábado, 23 de abril de 2011

68

Jeg er en gekko

Fargene i livet er sterkere, under sydensola og blå canariahimmel...

Jeg tenker på ritualer, og jeg tenker på røtter...

Jeg har tidligere nevnt at jeg opplever at hverdagen her oftere brytes opp av festligheter. At hverdagslivet oftere tar en pause og slipper til fest og høytid.
Jeg liker, og behøver, ritualer i livet mitt.

Jeg trenger ikke å bo i det samme huset, ha de samme tingene, og de samme naboene rundt meg over lengre tid. Jeg har ingen røtter, og savner ikke å slå rot.

Jeg tenker heller at jeg er en gekko, og at mine røtter erstattes av sugekopper.
Slipper du litt luft til så slipper jeg taket, og du kan flytte meg til et hvilket som helst annet sted, hvor jeg suger meg fast, er lykkelig, og sitter til jeg på nytt slipper til luft.

I mellomtiden, mellom luftboblene, så liker jeg å fylle livet mitt, livet vårt, med ritualer. Ritualer jeg skaper selv, eller ritualer som er en del av den kulturen hvor jeg befinner meg.
Jeg tenker at ritualene i livet vårt er mine røtter, mellom meg og de jeg lever livet mitt sammen med, mellom oss som lever livet vårt sammen...
Røtter som jeg planter i livet til barna mine, i hjertet deres

Jakten på påskeegget er en slik rot, i vår familie. Jeg har laget rebusløp på påskeaften for barna i Kristiansand, i Thailand, i Tønsberg, i Dalihuset og nå i Navarrohuset på Gran Canaria.

Det hele starter når barna kommer med ønsker for innholdet i påskeegget. Så lørdag morgen får alle barna hver sin lapp med en ledetråd. Bokstavsuppe, assosiasjoner og andre koder som leder til en ny lapp, med en ny ledetråd, og til slutt, belønningen: Påskeegget

Tobias mente at han godt kun droppe rebusløpet i år, han kunne bare få godteri. Likevel, lørdags morgen (les ettermiddag for oss over 16 år), så kommer han søvndrukken på kjøkkenet og spør om jeg har gjemt lappene...


Birk som nå kan lese, kunne også delta.
Bo var ivrig med og hjalp til...
å gjemme lapper for større søsken,
finne lapper,
og si hvor de ville finne egget til slutt,
nesten. Han sa det nesten,
men knep leppene hardt sammen
da han fikk et meget strengt blikk fra rebusmammaen...



Birk hjelper storebror, og vi planter røtter, mellom oss,
mellom oss som lever livet vårt sammen


Kanskje tenker du at nå snakker jeg med to tunger?
Jeg babler i vei i 90 dager om hvor vanskelig det er å forlate Gran Canaria,
slippe taket med sugekoppene mine, våre.
Samtidig sier jeg at jeg ikke trenger røtter.

Nå er det nå en gang slik at sugekopper sitter bedre når det er varmt og fuktig,
og gekkoer trives jo faktisk best under palmene ;-)

viernes, 22 de abril de 2011

69

NavarroPåske

Jeg vil savne høytider i Navarro-huset vårt.

Påskehøytiden

Vi maler på egg langfredag.
De eldste har ramlet av lasset når det gjelder denne tradisjonen.
Det kan vi jo forstå.
De synes likevel det var hyggelig å se at resten av gjengen
satt samlet rundt kjøkkenbordet..
Tomme egg, snøre, tannpirkere og maling


Hallo, mamma!
Det går ikke...
Jeg får det ikke til!!


Birk har funnet teknikken..
det blir fint.
Påskefint

Så skal kunstverkene stilles ut,
i kjøkkenvinduet vårt.

Påskestemning?
Hva er det?
Er det noen som har påskestemning?
Vet egentlig ikke helt hvorfor vi maler egg.
Har muligens noe med nytt liv og en ny vår å gjøre.
Vi gjør det fordi vi liker det, og det blir fint.

Mat?
Har man spesiell påskemat..ikke vi.
Vi synes pizza passer helt fint på langfredag :-)

Jeg vil savne døra som står oppe,
den grønne veggen
som danner bakgrunnen for det meste som skjer i huset vårt,
lyden av motorsykler opp og ned bakken,
sola og varmen utenfor..
nå midt i vår påskeferie

Jeg vil savne påskefri i Navarrohuset vårt ...

miércoles, 20 de abril de 2011

70

Tålmodighet

Så man ikke glemmer å være tålmodig,
innimellom trenger alle
en påminnelse...

Ikke sant, Bo?
A tener paciencia

martes, 19 de abril de 2011

71

Veien -
er faktisk av og til et mål i seg selv...



Det er ikke alltid slik at veien kun er et middel og målet er alt!
Blikkstille Atlanterhav og utsikten når vi forlater Tenerife
gjør fergeturen til en liten ferie i seg selv.
Jeg mener at av og til er reisen halve gleden,
og veien et mål i seg selv ....

Å bade på dekk i påskeferien er en glede i seg selv, ikke sant?

Det er ro...
og hav så langt du kan se,
en glede i seg selv, ikke sant?

Internetttilgang, skoleferie
og ingen andre krav enn å være
her og nå,
alene med familien
på en båt langt ute i Atlanterhavet,
en glede i seg selv, ikke sant?


Tid til å la tankene fly, en glede i seg selv, ikke sant?
Der ser du, veien er halve gleden,
og reisen er ikke bare et middel men et mål i seg selv...

Farvel, Tenerife ...

72


Shopping


Nye sko,
ny kjole,
inn og ut av prøverom..
"Var denne fin?
Eller, denne?"

Jeg trenger ditt og jeg trenger datt...
Alle jenter trenger noe,
alltid..
Aurora er ingen unntak

Vi kjøpte ny 17.mai kjole,
og


nye,
røde 17.mai sko
til Aurora ....



Underveis måtte vi synde litt (mere)!
Tommelen opp for Mc Donalds denne gangen:
Segafredokaffe

God kaffe på Mc Donalds, er det mulig ?





Teide

Gutta droppet 17.mai kjoler og nye sko..

Ser du den hvite fjelltoppen i bakgrunnen?

(sikkert ikke da himmelen ble overeksponert,
men vi ser på den hver morgen,
her fra terassen vår på Tenerife.
Bo elsker å se opp på den hvite mystiske fjelltoppen)

Det er ikke påskefjellet slik vi kjenner det,
det er Spanias høyeste fjell og
verdens 3. største vulkan.



Teide står på Unescos liste over verdens naturarv,
og flere scener fra Star Wars er spilt inn her

Aurora hadde vulkanturen for tre år siden
friskt i minne (og ønsket ingen påminnelse),
det hadde Birk også,
mens Bo hadde en førstegangsopplevelse av vulkankrateret..

På grunn av kulde og is gikk ikke taubanen
Birk som er et barn av sin tid hadde løsningen:
"Neste gang ringer vi før vi reiser"

Neste tur til påskefjellet ;-)

domingo, 17 de abril de 2011

73


Søndager


Søndager er stille og av og til irriterende kjedelige (for noen, spesielt sånne som meg).
Hvorfor? Det er jo en fridag. Jeg aner ikke. Jeg har bare vanskelig for å komme meg gjennom søndager noen ganger. La oss ikke analysere temaet ytterligere ...for søndager i

Purto de la Cruz elsker jeg. Her har de skjønt det.
Det virker som alle samles i byen, spiser lunsj, henger i parken og er sosiale...ute!



Vi tilbragte formiddagen på Plaza del Charco...

Is,
såpebobler,
sykle,
titte på store og små,
leke,
hvile og
nye venner.





Birk mener at det å skaffe nye venner er enkelt.
"Mamma! Man sier bare:
Me llamo Birk, cómo te llamas tú?
Så har man en ny venn"



Kanskje en venn for livet?
Hvem vet?
Så kan en søndag, en trist søndag,
før du vet ordet av det bli en super dag...

74


Fergeturer til Tenerife

Lørdag reiste vi fra Agaete Gran Canaria, til Santa Cruz Tenerife



Blikkstille hav...
Båten full av livlige og ferieklare folk
Sang, gitarspill og høy stemning blant spanjolene
Vi ankom favorittøya ni om kvelden, og temperaturen var på 26 grader.
Jeg gjør oppmerksom på at vi ikke hadde skiboks på taket :-)


«Å, så store gutta har blitt!»Var vår velkomsthilsen da vi ankom hotel Los Dragos i Puerto de la Cruz

Kveldsmat på italiensk vis :-)



Jeg og Aurora har vår egen humor. Vi later som vi er engelske og snakker spansk. Spansk med engelsk aksent. Aurora ruuuler! Jeg ler så tårene triller, og resten av familien ser dumt på oss

Vi vil savne fergeturer til Tenerife i feriene våre!Den sinnsyke feriefølelsen etter en to timers fergeturDet er kult, så veldig kult å dra til et ferieparadis så enkelt,uten charterturister og tax-freemas. Fra en ferieøy, til den neste, og vi føler oss som hjemme :-)


(Tobias? Hjemmealenehelg med to kompiser, sikkert ingen påskeskitur på han heller ;-)

viernes, 15 de abril de 2011

75


Solen i Auroras hår...
Solen som farver huden hennes,
gjør den gylden.
Solen som gjør en vakker Aurora vakrere
Solen som får øynene til å glitre
Solen som gir henne energi og varme
Hver dag....

Jeg vil savne det å kjenne at Aurora har det bra her

Aurora har ME.
Hun har derfor mange dager, alt for mange, hjemme fra skolen.
Inne...
I senga, i sofaen, mens de andre er ute og lever, er Aurora inne og hviler

Dette har vi lært oss å leve med, på en måte, på mange måter.
Vi har erfart at på Gran Canaria er det lettere å leve med ME. Hverdagene er lysere, bokstavelig talt. Lyset gir energi til en energifattig jentekropp. Sola gir energi til samvær og aktiviteter, til å være ungdom

Vi lever et enklere liv her, et enklere liv med mindre stress. Det er bra.
Jeg elsker vårt enkle liv...
Jeg omfavner sola og varmen den gir oss. Jeg ønsker den velkommen inn i livet vårt hver morgen. Jeg ønsker den velkommen til å kjærtegne min datters hud, hår og sinn..

Jeg vil savne Gran Canariasola i livet til Aurora

miércoles, 13 de abril de 2011

76


Hver torsdag er det spanskundervisning i El Tablero.
Egentlig hver tirsdag også, men det rekker jeg aldri.

Sammen med Maren, den lille klassen vår,
og ikke minst den superhyggelige og dyktige læreren Monica
er det to timer med bøyning av verb og plassering av aksenttegn, eller tilde.
Det første er ok, det vil jeg lære, mens tilder derimot,
har vi bestemt oss for at det ikke er plass til i hodet:-)



Hacemos una pausa!

Nope, ikke Coca Cola, vi er sunne og kjøper vann!
(potetgullposen som vi deler før eller etter timen teller ikke, heller ikke iskaffen!)

Vi er litt som elever flest når vi har undervisning.
Vi liker pauser, og vi er ikke så supre på å gjøre lekser.
Kanskje ler vi litt og mister litt faglig konsentrasjon i løpet av timen også?
MEN, vi sitter ikke på facebook ;-)


I klassen har vi elever fra Italia, Sverige, Tyskland, Norge og India.
Veldig hyggelige folk, og veldig morsomt med ulike aksenter på vår spanske gloser :-)
Det er faktisk fantastisk å få være elev og få påfyll etter en hel dag på andre siden av kateret, særlig når vi har favorittfaget mitt, spansk!
Skolen tilbyr også undervisning i italiensk, tysk og engelsk.

Jeg vil virkelig savne undervisningen i El Tablero,
og jeg vil savne å skravle med Maren før eller etter timene.
You make my day, guapa!

77

Blunk...

I dag var dagen for å hente Birk sine karakterer.

"Boletín de notas, la segunda evaluación"

Jeg blir like rørt hver gang.
Når en lærer, som holder mitt barns utvikling og hverdagsliv i sine hender, deler sine opplevelser og personlige og faglige betrakninger.
Paco er så dedikert i sitt arbeid, og jeg innser at vi er heldige.
Birk er heldig.

Birk fikk ros for sine evner til å slippe eget arbeid for å hjelpe de andre i klassen. Dette gjelder særlig i matematikk. Han er nå ferdig med førsteklassepensum, og har startet på pensum for neste år.

Neste år?
Hvor er vi da?
Skal jeg ikke hente karakterer på Artemi?
Snakke spansk?
Være i Artemis atmosfære som jeg har lært meg å elske?

I Lengua (spansk), har han forbedret seg enormt siden siste semester, men trenger fortsatt ekstra hjelp for å få et tilfredsstillende vokabular i spansk.
Sånn er det å være tospråklig, litt flere utfordringer underveis,
men så blir det så bra til slutt :-)

I Birk sin klasse er de totalt 12 nasjonaliteter representert.

Spania
Tyskland
Den dominikanske republikk
England
Sverige
Italia
Paraguay
Argentina
Cuba
Norge
Kina
og
India


Klasse 1b på Artemi Semidan er en fargerik tilværelse.
Hvor alle lærer å behandle hverandre med respekt,
å se hverandres ulike bakgrunn, historie og kultur som en rikdom.
Å berike hverandres liv!

Når Birk møter nye mennesker spør han alltid hvor de er fra, og hva slags språk de snakker. Selv er han norsk og spansk sier han.
Også forteller han at han snakker tre språk: Spansk, norsk og engelsk

Det er jo lov til å pynte litt på sannheten?
Han fikk jo tross alt Sobresaliente i engelsk, den beste karakteren, som forkortes med SB.

Superbien, sa han selv.
Se, mamma: Jeg er SuperBien i engelsk!



martes, 12 de abril de 2011

78



Disse to damene hadde en kuul ettermiddag i dag...


Jeg har jo ikke vært på Spa i Meloneras før,
så dette handler jo egentlig ikke om noe jeg vil komme til å savne.
La gå.
Jeg kan jo si at jeg vil savne å gjøre ting med mamma på Gran Canaria,
når hun også er her :-)


Ute, mellom de ulike avdelingene...

Vi hadde vitality pool,
herbal steam og oil shower,
saltvannsbad, lavendelrom,
te og gode samtaler ;-)


Vi følte at vi var i himmelen...

...og det var vi nesten...hav og himmel

Og sunn lunsj.
Forøvrig uvant å se mamma uten ketchupflaska :-)



Etter fire timer, tuslet vi langs promenaden i Meloneras...herlig, herlig avslappet.
Vi liker Gran Canaria, ekstra mye i dag, mamma og jeg..


domingo, 10 de abril de 2011

79


Blunk...

Små søte tær.
Brune.
I sanden, i vannet...

Vi vil savne bare føtter og sandaler
Frihetsfølelsen når små viltre, og av og til umulige, ben ikke trenger støvler,
ull eller goretex

Ja, ja, sier du, som akkurat nå, en fem timer lang flytur unna, opplever en stor frihetsfølelse.
Nå legges det bort store, tunge vintersko, og alle tripper glade i små og lette sko på bar asfalt. Overgangen fra sne til bar asfalt, fra vinter til vår.
Det setter perspektiv på sandalenes betydning.
DET er frihetsfølelse det!
Jeg vet!

Likevel, når jeg neste vinter tørker fire par våte, store, tunge vintersko på badegulvet, vil jeg lengte.
Lengte til sandaler og Gran Canaria uten overgang fra tung til lett, fra kald til varm, bare sandaler når du vil og hvor du vil.

Dessuten. Jeg liker ikke klimaoverganger, ikke føttene mine heller ;-)

sábado, 9 de abril de 2011

80

365 dager i året

Alle som er frelst vet at det å kunne kjøre sykkel hver dag er en gave!

Aurora, Tobias, Birk og Lindy vil savne å sitte bak den frelste mannen på vei til skole, trening og vennebesøk. Eller på dagsutflukter i fjellet, kafé- og strandturer.

Glenn, som har et fysisk savn etter sykkelen når vi er borte fra øya i mer enn 14 dager, sier at til dette har han ingen kommentar.
Kanskje blunker han ikke, men jeg ser han er vendt innover hvor bilder fra alle turene snurrer og vekker gode minner.

Og mens jeg publiserer dette innlegget, vender mannen Fazeren sydover, etter en dag på to hjul i fjellene på Gran Canaria...



miércoles, 6 de abril de 2011

81


Dette er glede.
Shoppingglede folkens!
Smile ikke blunke ;-)
Se på posene!
Desigual!


Cherin, Nina, Veronika, Tina, Bjørg, Heidi, Marianne og Wenche, takk for supre timer sammen på Desigual!

Dette innlegget handler om mitt framtidige savn til spansk design og spanske butikker. Særlig når de ligger i Las Palmas, men la oss spare Las Palmas til en senere anledning.


Og når jentene i butikken spør om jeg har farget håret siden sist jeg var innom skjønner jeg at jeg har gjort inntrykk. Da tenker jeg at jeg kanskje kan snu det hele på hodet og si at det er Desigual som vil savne meg?

Så da både savner jeg og blir savnet.
Uansett, inntil da: Lykken er en pose fra Desigual :-)

A mi me encanta Desigual!

martes, 5 de abril de 2011

82

Dette innlegget handler om aktiviteter i regi av Colegio Artemi Semidan...
Denne gangen om "La acampada del grupo delfines", altså klassens utflukt til fjellet. De reiser mandag morgen, og skal ha to overnattinger i noe som kalles "Aula de naturaleza" sammen med sin kontaktlærer Paco.

Tirsdagen reiser vi opp for å delta i en fest som barna har stelt i stand for oss,
og for å se hvordan de har det.

Vi ankom Santa Lucia og Las Tederas klokken seks om ettermiddagen, og vi ble målløse...




Vi kjenner at skuldrene senker seg, dette er vakkert, dette er natur og det er ro...


Langs denne stien ligger det fire små hytter hvor elevene sover. Foran hyttene ligger en fantastisk hage med en like fantastisk utsikt over landsbyen og fjellene. Her er det ingen gatelys, så når mørket senker ser vi kun skyggene fra fjellene, små lys fra husene og en vakkert opplyst kirke.

Her sover Birk sammen med tre kamerater og pappaen til Noel...


Se hva vi fant! Et tusenbein.

Kom, mamma!
Jeg skal vise deg noe.
Ikke se!
Hold øynene dine lukket, jeg skal lede deg,
til...

denne!
En fotballbane, mamma!
Så stor, så høyt oppe i fjellet,
så fritt
og så motiverende for all slags bevegelse!


Se på utsikten mamma!

Denne dagen kom også klassens infantillærer på besøk.
Alicia var sammen med klassen i tre år, men nå som de er skolebarn måtte hun gi den fra seg til Paco. Begge deler er like bra. De er begge "los mejores profesores del mundo"..

Alicia hadde så klart med seg en Piñata. Ingen fiesta uten!


Mamma, se hva jeg fikk i piñataen. En liten kikkert!

Ingen acampada uten regler.
Delfiner skal oppføre seg, og det gjør de.
Alle som en!

Litt skolearbeid underveis.
Og litt kunst og håndverk:





Så er det fiesta.
Jentene danser til Shakira og guttene til Michael Jackson.
Søte og ivrige, og glade for ros og applaus fra foreldre og søsken


Alle barna må så komme fram en etter en for å få en medalje av Paco. En medalje til minne om turen og en påskjønnelse for sin gode oppførsel og sin tilstedeværelse.
Paco sa noen gode ord om hver enkelt elev, og alle medelevene kom med glade utrop da de klarte å gjette seg til hvem han snakket om. Hvem som var ivrig i tegning, hvem som alltid la fra seg eget arbeid for å hjelpe andre i klassen, hvem som snakket bedre og bedre spansk for hver dag og hvem som hadde oppført seg ekstra bra disse dagene.

Det var da, det var da jeg måtte blunke, og svelge hardt, hardt...


Jeg vil ikke reise fra klassen,
stemningen
og gleden som jeg opplever som mamma her..
Birk hører liksom hjemme her, i sin

Grupo Delfines,
sammen med Paco og alle, alle vennene sine..

Yo quiero quedarme aqui!