64

Delfinsafari

Lille Bo, hans familie, gode venner og det ser ut til å bli en perfekt lørdagsformiddag.

Vi skal nemlig på Delfinsafari. Etter fire år her har vi ennå ikke vært ute for å se på delfinene. De holder til rundt øya, og skal være lette å få øye på.

Det største i Palmitos park er delfinshowet, det er noe magisk over delfiner. De virker snille og kloke på en gang. Det å se de i sine naturlige omgivlser var noe vi ikke ville gå glipp av. Dessuten tilhører jo Birk en av "Los Delfines" på Artemi :-)

Yvonne avleder småkvalme barn med en tysk barnebok

Håper vi er heldige

og får betaling for at vi lider oss utover på

åpent hav i en temmelig gyngende katamaran

"Vær så snill, ikke snakk til meg.

Jeg jobber hardt for å holde på det jeg har i maven min" :-(

Ikke bare barna som lider!

Vi får vår belønning!

I 45 minutter kan vi nyte synet av ville delfiner.

Store og små i lek rundt oss på alle kanter.

Fantastisk!

Jeg kjenner at tårene presser på bak øyelokkene,

naturen er en gave!!

Vi sier ingenting, vi bare ser,

kjenner på at vi lever

og gleder oss over det vi opplever

Hjemover har noen behov for å fylle på med salt potetgull,

og andre for å fylle på med kjærlighet og morsmelk....

Vel tilbake kysser jeg bakken under meg. Jeg måtte nemlig gi opp. På vei tilbake ble jeg sittende med hodet i posen.. Begge gutta også!

Med andre ord, jeg vil IKKE savne delfinsafari- jeg burde ha skjønt det, jeg er jo en gekko, og gekkoer er ikke særlig interessert i delfiner....