Søndag hadde vi besøk av to gode kollegaer fra skolen, Max med sin familie og Victor. Vi samlet i alt 7 barn og 5 voksne rundt kjøkkenbordet hvor vi spiste pizza og skravlet på spansk, norsk, fransk og engelsk om hverandre. Max, som er halvt italiensk, hans kone og deres tre barn er fra Canada, og snakker derfor både fransk, engelsk, og spansk. Victor som er canarisk, men har studert i England, snakker spansk og engelsk og vi, vi prøver oss på litt av hvert.
Lisa, som jo er canadisk, skiller seg slett ikke ut blant spanjolene.
Kanskje fordi hun er født på Gran Canaria ;-)
Det var, innser jeg i ettertid, temmelig vågalt å servere pizza til en italiener.
Da vi satt oss til bords (les: gjorde gode forsøk på å sette oss samtidig som fem små barn skal finne ut hvor de skal sitte med hvem, og hva de liker og ikke liker) kom jeg brått på dette og kjente at jeg ønsket ved et mirakel å trylle bort pizzaen og fram en kjele med, ja, la oss si lapskaus. Italieneren sa mye og lo mer og spiste pizzaen, men da kvelden var omme og gjestene vel hjemme kunne jeg ikke huske om han sa han likte maten....
Bo liker ihvertfall ikke pizza!
No hay comentarios:
Publicar un comentario