Mi guapita, Aurodita

Avslutningsfest i Guarderia

Sommerferie, juli og ett år har gått siden Bo startet i barnehagen, Los Ositos i Arguineguin. Bo har hatt et fantastisk år sammen med Mari, Vivi og alle barna på avdelingen. Nå snakker han litt spansk, skjønner enda mer og har mange gode minner med til neste etappe i livet. Fordi barna i Spania kan begynne på skolen når de er 3 år, har ikke den offentlige barnehagen noe tilbud for treåringene. Så denne festen er STOR, nå begynner nemlig barna på skole etter sommerferien(Hvis man velger privat barnehage, kan man ha barna der fram til de er seks). Alle barna ble ropt opp, fikk diplom, fotoalbum og "medalje". Siden vi valgte å ta Bo ut av barnehagen tidlig i juni, da vår ferie startet, var det lenge siden han hadde vært i barnehagen og festen ble derfor litt "skummel" for Bo.

Da vi pakket sammen Bo sine saker for siste gang var det med sus i ørene (som vanlig), klump i halsen og tårevåte øyne. Vi skulle så inderlig ønske at Bo kunne ha vært her ett år til...vi har bare vært strålende fornøyde med omsorgen og gleden Bo har fått ta del i hver dag i guarderiaen sin...

Gracias, Mari y Vivi !!

Bursdagsfeiring

I april feiret vår gode venn Ingrid stor dag og den anledning inviterte hun alle sine venner med barn til helgetreff på et lite hotel i Maspalomas. Vi var tilsammen 16 familier og ca. 50 stykker med stort og smått . Ikke nok med det, vi fant ut at vi var jammen godt representert når det gjaldt nasjonaliteter også: Norge, Frankrike, Tyskland, Danmark, Portugal, Columbia og Spania

Aurora får nye venner...og uka etter fikk vi rapport fra mamma'n til den kjekke gutten til høyre. Aurora var den fineste jenta han hadde møtt ;-)

Hva slags språk snakker man da? Spansk er naturlig, og etterhvert engelsk når man skjønner at det faktisk er noen som behersker det også (fortsatt lettere for oss voksne å ha en dialog på engelsk!!)..

Søndagen avsluttet vi feiringen med piknikk i Parque Sur.

Carnaval 2009

Den lille blå blomsten, som står så betuttet blant alle de glade karnevalsbarna er vår lille Bo. Bo ble skremt da vi hadde Halloween i høst, og etter det er det så som så med karnevalsglede å spore i den lille kroppen. I tillegg kan det være at blomst ikke akkurat var det han hadde sett for seg når han skulle debutere i den største fiestaen i Spania, nemlig Carnaval. Nå har det seg slik at vi burde være superrutinerte som foreldre når vi tar i betraktning at Bo er nr. 4, men sånn er det dessverre ikke. Vi startet dagen med å stoppe på "altmuligbutikken" i Arguineguin på vei til barnehagen. da var det lite annet igjen i hyllene enn blomster og hekser. I og med Halloweenskrekk valgte vi blomst. Og dette er en liten blomst, den vil vokse og gro og bli en stor, fargerik og modig blomst, bare vent å se neste år. Inntil da er Bo litt forvirret og vet ikke helt hvordan han skal finne fram til den store fiestastemningen som faller så naturlig for den canariske befolkning.

Her er Bo kommet i slaget, under paraden er det umulig å ikke bli smittet av gleden og sambaen. Vi ropte, danset og slapp spanjolen i oss løs. Heia, Bo.. Blomster ruler!!

Når kvelden kom var det fiesta på markedspalssen, med underholdning fra scena, stor parade gjennom sentrum og tivoli. Dette har etterhvert blitt en tradisjon for oss, så barna gleder seg stort. Birk og Aurora fikk til og med karnevalsfri fra skolen, i fire dager. Nå skal det festes!!

Jul på GC

Førjulstid med pepperkakebakst..


Vi har pyntet juletre(plastikk) og vi har snøspray i kjøkkenvinduet (unngår sol i øynene under frokosten)



Vi har sett Betlehem i form av sandformasjoner på Las Canteras stranda og vi har handlet i julegatene, som er opplyst av utallige lysbelagte palmetrær, i Las Palmas. Så da jula ringes inn, har vi alle veldig julestemning...




Her får vi besøk av canarinissene. De deler ut gaver og lager julekveld i Navarrohuset:-)


Birk gikk ikke helt på i år, mens Bo (i bakgrunnen) ble lite glad for å få rødnissene i hus.





Andre juledag er det tilbake til virkeligheten. Cherin og Steffen som feiret jul med oss, fant veien til sol og sjø på Anfistranda..


Feliz navidad....

Jul på Artemi

Så var det juleavslutning på Artemi Semidan, sammen med Birk og Aurora...Birk synger sammen med klassen sin "Arboles de Navidad" (juletrærne direkte oversatt, men det lyder bedre på spansk) Ikke noe godt bilde, men han står der inne i koret, med lys, lys lugg og blå skjorte... Det hele rundes av med sang, dans og konfetti..nå er det jul ;-)

Jul i guarderia

Slik ser man ut når man er pyntet til julefest på Gran Canaria. Canarisk festtøy og sorte sko.

Bo skal underholde familien med julespill i guarderia.

Alle barna er samlet i patioen som for øyeblikket er en gigantisk julekrybbe. Vi befinner oss i Betlehem for ca 2000 år siden.

Bo er en av datidens snekkere, og holder til blant sine likemenn, eller var han prest? Var litt usikker på mine spanskkunnskaper der et øyeblikk, men pytt, han var strålende!

Så kom Maria, Josef og det lille jesubarnet

Da festen var over, sen ettermiddag 23.desember, gikk vi hjem til julegrøt.

I palmesus, strålende ettermiddagssol og sandaler. Litt som Josef og Maria...ingen grunn til å ikke få julestemning...

Sjelden middagshvil

Vi måtte klype oss i armen..sover de begge to på samme tid? Herlig, nå kan vi nyte et måltid som ikke innledes med ville protester over fargen på tallerkenen, hvor ingen hyler fordi det ikke er MYE vann i vannglasset, ingen velter drikken sin utover bordet (blir alltid like overrasket over hvor mye veske det er i et glass når innholdet spres utover bord eller gulv), hvor ingen spytter mat i glasset sitt for så å drikke innholdet etterpå (bare fordi det går jo også an), hvor ingen vræler når kjøttet ligger på feil side av risen eller det dukket opp en mikroskopisk løkbit i sausen. Ja, rett og slett et måltid hvor man får tid til å nyte maten mens den er varm og kanskje klare å gjennomføre en uavbrutt samtale... fikk vi?

GC Challenge

75 kilometer. 2.000 meter høydeforskjell. 20 timer. I bil ville ikke dette vært noe problem, heller ikke med sykkel, men til fots? Jepp, det var det som var utgangspunktet ved Running Challenge Gran Canaria 2008.

I oktober, sent en lørdags natt kommer Glenn utslitt og knapt i stand til å gå ned trappa vår. Han har lagt et 16 timers langt løp bak seg på tvers av Gran Canaria, fra Puerto Mogan i sør, til Las Palmas i nord. Denne halvgale utfordringen tok han sammen med Mads (dansken). Gutta trente så godt de kunne fram mot den store dagen, hvor de var de to eneste blekansiktene blant ca 200 spanjoler.

Første checkpoint. Utstyret sjekkes, det drikkes vann og spises frukt og sjokolade for å få opp energinivået. Så begir de seg ut på den tøffeste etappen på turen: Presa de las Niñas - Pico de las Nieves. Vi skal opp ca 1.200 høydemeter fordelt over 20 kilometer med fjelltopper. Det gikk opp og ned, opp og ned, opp og ned osv.

Siste stopp var Santa Brigida.

Her ble det servert frukt, vann og sjokolade. I tillegg fikk de tilbud om sjokoladekake!!! Spanjolene er ikke snaue når de er på tur. Det ser ikke sånn ut på bildet, men her er gutta rimelig tomme for energi og begynner å miste motivasjonen. De får den igjen når vi begynner å løpe, men mister den på nytt når de treffer på en 5 kilometer lang barranco med store løse rullesteiner.

Endelig!

Såååå såre og verkende knær at det er så vidt Glenn klarer å gå. Likevel løp de over målstreken, kun for å beholde selvverdet. De ble klokket inn til tiden 16.06.04 ! (Det måtte gjennomføres på under 24 t) Konene heiet (uthvilte og freshe) mennene over målstreken, guuud så sporty ektemenn vi har ;-)

Skal bragden gjentas neste år? Tjaa ......

Bo 2 år

Bo har begynt i barnehage, eller guarderia som det heter på spansk.

I Bo sin avdeling er det 20 barn hvor alle er født høsten 2006, så de er temmelig jevngamle. Den siste fredagen hver måned feirer vi bursdag i barnehagen, og i september er Bo med på feiringen.

Alle bursdagsbarna sitter på et eget bord og bytter på å blåse ut lyset på kaka (hvem vil spise kake etterpå? Eh..)

Etter kakespising, potetgullspising og juicedrikking (canariske barn (og voksne) drikker juice til alt. Hvem har lyst på ananasjuice til kake og potetgull?) er det utdeling av godteposen og feiringen er over.

Vi reiser hjem med halvveis øresus, for spanske fiestar er temmelig høylydte, masse høy musikk, sang og skravling av en annen verden ;-)

Her er jeg...estoy aqui...

Canarisk sprangstevne

Aurora bor omtrent i stallen på fritiden og har nå deltatt i sitt første sprangstevne, sammen med yndlingshesten Galopin. Hun var enormt nervøs før start, men det hadde hun ingen grunn til, hun gjorde det strålende.

Hun fikk derfor 1.plass, pokal og applaus..(det er lov til å skryte litt sånn helt objektivt av sin egen datter? Ja, vi tror det) Eneste dommeren hadde å utsette på var kraven, den manglet. Aurora hadde mammas hvite genser under stevnejakken, og ingen hvit skjortekrage stramt tilkneppet i halsen, det måtte hun ha om hun skulle delta igjen.

Ja, ja, skal det være så skal det være ;-)

Dersom noen er nyskjerrige på stallen hvor Aurora holder til så ta en titt:http://www.centrohipicolagloria.com/

Atlanterhavsseillas

Mens Glenn løper på tvers av Gran Canaria seiler andre på tvers av Atlanteren. Hvert år starter flere hundre seilbåter et race fra Las Palmas til Santa Lucia i Karibien. Vi dro flere familier inn til havna i Las Palmas for å se starten. Vi fikk også tid til å snakke med noen av seilerne før startskuddet, blant annet en norsk barnefamilie. De hadde pakket mat for 15 dager, innen da måtte de være i mål, for underveis fins det ingen stoppesteder for opplasting av ny proviant. Bare hav, hav, hav så langt øyet kan se, i 15 dager minst..galskap eller?Aurora, Lea(tysk venninne) og smågutta nyter utsikten og teller seilene....Peter og Petra (ja, de het det da de traff hverandre;-), Leas foreldere, var de som tok inititativ til søndagsturen. De reiser hvert år til Las Palmas for å prate med folk, se starten og dagdrømme. De har selv en seilbåt og planen er å delta om ikke så alt for lenge..da kommer vi for å heie ved startstreken!Danskene er også med. Mads er som Glenn, like bedre motor med to hjul, seilbåter tar seg best ut med andre bak roret...Etter vi har sett båter nok for lang lang tid reiser vi hjem til Ingrid og Ralph i Tufia. Ei bittelita bygd nede ved havet, kun 50 hus og ingen butikker, slik kan man også bo :-)Ingrid og Ralph hadde akkurat fått ei lita jente, Luna. Ingrid jobber også på Colegio, når hun ikke er i Tufia og har barselpermisjon ... På trammen, Birk og Carla......

Playa del Ingles

Søndagsettermiddag i september på strandtur til Playa del Ingles sammen med danske venner. Der er vi veldig sjeldent, men det er en topp strand for de små med stort område hvor de kan løpe og leke i sanda når det er lavvann. På denne stranda fins er det virkelig mange forskjellig mennesker! Alt fra Canariske familier på søndagstur, til tyskere med nakne, eldgamle og skrukkete disseromper. Ja, ja, de holder seg på avgrensede områder :-)

Mads og Heidi nyter forøvrig sin siste høst her, i April reiser de til Danmark, da kan de legge et fire års langt opphold på Gran Canaria bak seg. Noe vi selvfølgelig synes er veldig trist siden de har blitt veldig gode venner av oss! Også snakker de jo litt som oss, bare med en liten vri på noen av konsonantene ;-) Heidi har hatt egen tannlegepraksis her, og Mads har vært hjemmepappa..deilig..men neste høst må vi altså besøke de i Skagen..

Milla, Bo og Carla leker i strandkanten ...kan det bli bedre?

Birk 4 år

Vi feirer nok en bursdag på Gran Canaria. Sutten ut av munnen så kan du blåse ut lysene Birk:-)

Ny adresse..

Bienvenido a nuestra casa!

Vi har flyttet til nytt boligfelt, Avenida Francisco Navarro. Vi måtte ha større hus, og ønsket å bo nærmere parken i Arguineguin, hvor Tobias skater og treffer venner. Så nå bor vi i et rekkehus med tre etasjer og mye uteplass. Vi har også et lite basseng rett utenfor døra:-)

Vi har leid umøblert så vi kan ha våre egne ting. Så i sommer flyttet vi med oss 350 kg i kofferter og håndbagasje etter Norgesferien :-)

Dia de Canaria

Festkledde barn!
Birk og Aurora i canarisk festdrakt. De skal til fiesta på skolen, anledningen er Dia de Canaria 30. mai 2008. (og Birk ser da typisk kanarisk ut, gjør han ikke? ;-)

Kjekke gutter i la filaen i dag! Lenin, Birk og Noel...
(Noel er Birk sin bestevenn på skolen, han er halvt tysk og halvt spansk)

Vi foreldre fikk komme og delta i feiringen. Her hadde infantilklassene dans til musikk i patioen. Da barna kom festkledde inn og danset og sang for oss ble det etterhvert vanskelig å holde på tårene..det var så utrolig god stemning og veldig, veldig rørende..
Etter dans og sang var det "merienda", måltid, i klasserommet. Det ble servert ulike tapasretter som barna hadde tatt med hjemmefra.. Her sitter Birk sammen med Marcelo og Breixon. Og ja, det er litt kaos :-)

Auroras klasse hadde forberedt dagen flere dager i forveien, og hun gledet seg veldig til at vi skulle komme å smake.. De inviterte foreldre til typisk kanariske retter utendørs. Vi fikk rynkede poteter med mojo, kondensert melk med kjeks og masse mer..Aurora serverer sammen med klassevenninnene Iratze og Bella :-)

Leirskole-Tobias

I mai reiste Tobias på leirskole sammen med klassen sin. De kjørte med buss opp i fjellene til leirstedet Camp el Garañon. Her opplevde de furuskog og en gradestokk som viste fem grader!! De ble innkvartert i trehytter og var en norsk skoleklasse blant mange spanske. Matsalen...
Her inntok gjengen canarisk mat til frokost, lunsj og middag. Og litt grining på nesa ble det. Spesielt når det ble servert fisk for n`te gang og særlig mye bedre ble det ikke når fisken kom sammen med kikertestuing :-(


Dette bildet taler for seg selv og de som ikke kjenner seg igjen må bare gjette seg til hvor utrolig gøy det er å være på leirskole!
13 år, borte hjemmefra, jenter og gutter i hver sine hytter og ganske ofte i samme, hvisking og tisking..herlig!!

Blant leriskoleaktivitetene var det fjellklatring, sykling, ballspill, canariske leker og nattevandring. Her henger Tobias og Simon og venter på at basketballkampen skal begynne..

Alle syntes sykkelrittet var helt topp! Det å sykle hit og dit i hverdagen er typisk norsk og noe en ikke opplever på samme måte når man har et skoleår på Gran Canaria. Glenn mente leirskolelederne ble imponerte over sykkelferdighetene til den norske skoleklassen, det liker vi:-)
Tobias måtte "lide" litt for han hadde pappaen sin med seg, sånn er det når pappa er lærer på samme skole ;-)