Sjelden middagshvil

Vi måtte klype oss i armen..sover de begge to på samme tid? Herlig, nå kan vi nyte et måltid som ikke innledes med ville protester over fargen på tallerkenen, hvor ingen hyler fordi det ikke er MYE vann i vannglasset, ingen velter drikken sin utover bordet (blir alltid like overrasket over hvor mye veske det er i et glass når innholdet spres utover bord eller gulv), hvor ingen spytter mat i glasset sitt for så å drikke innholdet etterpå (bare fordi det går jo også an), hvor ingen vræler når kjøttet ligger på feil side av risen eller det dukket opp en mikroskopisk løkbit i sausen. Ja, rett og slett et måltid hvor man får tid til å nyte maten mens den er varm og kanskje klare å gjennomføre en uavbrutt samtale... fikk vi?