Etter flere turer med toget i løpet av to (kalde) uker i Norge,
er ikke tog det store i livet på samme måte lengre.
Tog er nå et middel for å nå sitt mål, venner, tante og besteforeldre,
og ikke lengre et mål i seg selv.
Litt trist, livet var så enkelt når toget alene kunne tilfredsstille en liten gutts behov.
Nå er det: "Kan jeg pliiis, få en melkesjokolade" ...
"er vi ikke snart framme?"...
og "jeg er kvalm, sulten og tørst, brustørst"...
Jeg, jeg liker fortsatt togreiser,
med og uten utålmodige små og store barn :-)
No hay comentarios:
Publicar un comentario