jueves, 27 de enero de 2011

Sne er ikke alltid sne

"Kongen på haugen!"
Endeliiiig! Sne, kulde og tåkepust. Vi har vært i lagerboden vår og funnet fram
vintersko, bukse, jakke, og ski, så klart.
Så var det rett ut i kulda.


Aurora måtte vise Birk hvordan man bruker rumpebrett....





Birk hadde vanskelig for å forstå at det ikke gikk an å gå på ski på denne sneen.
Det er ikke alltid at man kan gå på ski selv om det er sne.
Rart, ikke sant?

Det er mye man ikke vet om vinter når man bor på ei solskinnsøy!


"Se mamma, jeg røyker! " (er alltid en slager:-)

martes, 25 de enero de 2011

Colegio-kollegaer



Søndag hadde vi besøk av to gode kollegaer fra skolen, Max med sin familie og Victor. Vi samlet i alt 7 barn og 5 voksne rundt kjøkkenbordet hvor vi spiste pizza og skravlet på spansk, norsk, fransk og engelsk om hverandre. Max, som er halvt italiensk, hans kone og deres tre barn er fra Canada, og snakker derfor både fransk, engelsk, og spansk. Victor som er canarisk, men har studert i England, snakker spansk og engelsk og vi, vi prøver oss på litt av hvert.


Lisa, som jo er canadisk, skiller seg slett ikke ut blant spanjolene.
Kanskje fordi hun er født på Gran Canaria ;-)

Det var, innser jeg i ettertid, temmelig vågalt å servere pizza til en italiener.
Da vi satt oss til bords (les: gjorde gode forsøk på å sette oss samtidig som fem små barn skal finne ut hvor de skal sitte med hvem, og hva de liker og ikke liker) kom jeg brått på dette og kjente at jeg ønsket ved et mirakel å trylle bort pizzaen og fram en kjele med, ja, la oss si lapskaus. Italieneren sa mye og lo mer og spiste pizzaen, men da kvelden var omme og gjestene vel hjemme kunne jeg ikke huske om han sa han likte maten....


Bo liker ihvertfall ikke pizza!

domingo, 23 de enero de 2011

Tid alene

Tid alene.
Tid til å nyte et uavbrutt måltid,
til å drikke varm kaffe,
til å dele hverdagsopplevelser
og framtidsplaner.
Tid til å snakke om de som aldri gir oss
tid alene ...


jueves, 20 de enero de 2011

martes, 18 de enero de 2011

Ratóncito Perez

På under ei uke mistet Birk begge fortennene sine. Han og Bo kræsja under litt vill lek, og vips var Birk tannlaus.

I Spania kommer en liten mus, Ratóncito Perez, og bytter tanna mot en penge (les Euro). Tanna legges under hodeputa når man skal sove. Denne musa er altså like velstående som vår kjente Tannfe. Birk er litt redd for denne lille fyren og ville først ikke bli med på seremonien, men så skjønte han at dette var innbringende og gikk med på å legge tanna under hodeputa.

Etter at den første tanna var ute fortalte jeg at det nå lønte seg for han å miste den andre også, så hadde han mere penger til Norgesturen vår.

"Nei!" sier Birk da.
"Nei, hva da?" spør jeg.
"Nei! Den andre tanna skal jeg legge under puta til Bo, for han har nesten ingen penger"


viernes, 14 de enero de 2011

Goodbye rastaman

Etter lang ventetid, og store drømmer om dreadlocks, fikk Tobias dreads i sommer. Marianne tok utfordringen og bustet, gredde og rullet til Tobias hadde hodet fullt. Det så bra ut. En god stund. Så skulle etterveksten ordnes. Så skulle ulumskheter fjernes.....

I juleferien tok Tobias farvel med dreadslooken. ...kanskje skal håret dreaddes igjen, ved en senere anledning? Vi får se. En ting er ihvertfall sikkert, at da stiller ikke pappa om de skal gres ut igjen. Da skal det tas i bruk enklere midler (les maskiner;-)

Inntil videre tar rastamannen en pause. Rastaferie :-)

Gatefest

Tenk deg, hmm, la meg se, ja! Tenk deg 17.mai i Oslo, på Karl Johan. Du står øverst, ved slottet og du skal treffe noen ved Oslo S. Alle andre skal motsatt vei, slik virker det ihvertfall når du baner deg vei for å nå ditt mål...

Det var ikke 17. mai men natt til Hellige tre kongers dag, og menneskehavet i handlegaten i Las Palmas var en opplevelse! En gatefest hvor alle, absolutt alle deltok. Slik føltes det ihvertfall der vi smøg oss fra den ene enden til den andre. Vårt mål var Feria Artesania i San Telmo parken, altså et stort årlig julemarked hvor frie kunstnere selger sine produkter.

Etter markedet tuslet vi gjennom gaten og kjente på stemningen. Det var servering ute i gatene for alt av kafeer og restauranter hadde flyttet bardisken utendørs. I en av byens butikker var det konsert i utstillingsvinduet, butikker holdt nattåpent og folk var i feststemning. Helt, helt fjernt fra slik vi kjenner vår lillejulaften med ribbesteking, grevinner og hovmestre på NRK :-)

Først er det Hellige konger i helikopter, så er det gatefest i hovedstaden.

Vi kjenner at vi kan like denne tradisjonen, særlig siden den gir oss en uke ekstra (skole)ferie.

Salud!


viernes, 7 de enero de 2011

Hjemlengsel

Av og til rammes jeg av hjemlengsel, særlig i adventstiden kjente jeg noen små stikk. Jeg elsker å bo her(nå), men Norge er jo kjært for meg det også. Under et slik anfall av hjemlengsel fikk jeg denne Facebookmeldingen av min gode venninne, som en påminnelse på hvorfor jeg ikke trenger lengte hjem (helt enda) :

1) bedre helse
2) sommerklær nesten hele året!
3) mindre klesvask (ihvertfall tynnere tøy som tar mindre plass i maskinen, og det utgjør noen maskiner i uka med 6 personer i hus!!)
4) språk og kultur
5) ingen snømåking
6) ingen bil som må børstes og skrapes i 10 min før du kan kjøre, noe som sjelden blir med i tidsplanlegginga
7) relativt billig å bo
8) kaffe letchi letchi (tilgi at jeg ikke har lært meg spansk)
9) julepyntede palmer
10) motorsykkelføre hele året (praktisk for deg også vil jeg tro)
11) svømmebasseng i hagen
12) Desigual
13) venner (men ikke bare der da!!)
14) lave strømutgifter
15) knallgrønn uteplass
16) rosa drømmer om Norge
17) "gresset er ikke grønnere på den andre siden av gjerdet"
18) det er flest hverdager i Norge også


La lengua del dragón (liksom)

Hele uka har vi gledet oss til dagens teatertur. Jeg og Birk skulle se "La lengua del Dragón", en julemusikal som også har vært vist i Madrid. Birk talte timene i formiddag til vi kunne kjøre inn til Las Palmas, og gjorde motvillig de siste leksene som var "betalingen" for turen. Om han gjorde leksene ferdig innen fredag, så skulle han få teaterbilletter av oss. (Ja, de har lekser i ferien!!).

I Las Palmas var det julestemning. Julepyntede gater og masse, masse folk. Vi handlet litt smått og søtt, lekte med såpebobler, tittet på pyntede barn, og ventet på at vi kunne finne plassene våre. Vi hadde strålende plassering i teatersalen :-)

....15 minutter...
"Mamma, jeg vil hjem"..
"Vi prøver litt til, nå kommer sikkert dragen snart"..
...Damen ved siden av meg våkner av at hun selv snorker...
30 minutter...
Birk sutrer: Mamma, jeg VIL hjem! Nå!
"Er det kjedelig?" " Oj, se! Nå tror jeg dragen snart kommer"

Vi holder en time, ser dragen som er på scena i knappe to minutter (føler oss lurt) og lister oss stille ut.

Ja, ja...Jeg siktet nok litt høyt. Velger et enklere og KORTERE stykke neste gang (og lar meg ikke lure av tittelen. "Dragetungen", liksom!!)


martes, 4 de enero de 2011

Las Palmas in my heart


Hva skal til for at en by du hverken har vokst opp i, eller har bodd i skal kunne kalles din?

Jeg elsker Las Palmas. Jeg har elsket byen fra første besøk. Jeg er misunnelig på de som kommer fra Las Palmas, som bor der og som kan kalle byen for "sin". Jeg er medlem av facebooksiden for Las Palmas og leser innlegg hvor folk som er oppvokst i Las Palmas sier at byen er en stor del av deres identitet. Blæ!

Når vi seiler inn mot byen etter opphold på Tenerife er det supert, supert å komme tilbake. Når vi parkerer bilen i San Telmo og tilbringer dagen i Las Palmas føles det riktig, det er riktig å være her...

Kan byen bli en del av for eksempel Birk sin identitet?

Las Palmas er av vitenskapsfolk i Amerika utnevnt til den byen i verden med best klima, med en gjennomsnittstemperatur på 20 grader. Det er jo bra. Den er 1,4 mil lang og har derfor en fantastisk lang promende for løping, sykling eller rullesøkøyter. Den har uttallige parker og lekeplasser. Den har en fantastisk strand på over 4 km. Den har en nydelig bydel rundt Vegueta og ovenfor katedralen, altså gamlebyen. Det bor mange vakre mennesker der. Det er Spanias 8. største by. Den er multikulturell og den tiltaler meg !!

Las Palmas på Youtube finner du her



Også elsker jeg så klart den canariske varianten av cortado: Cafe leché leché...

Belén de arena

Juletradisjon på GC: Reise til Las Palmas for å se Belén de arena de Las Canteras, altså Betlehem i sand på canterasstranda. Hvert år i desember okkuperes en stor del av stranda av store, vakre sandformasjoner. Her ser vi på de Hellige tre konger. Disse er jo sentrale på flere måter, de kommer nemlig med gaver til alle barna natt til 6.januar. Stakkars barn tenker vi, de må jo vente en evighet, men de er jo så klart ikke vant til annet og har et annet perspektiv på julen enn det vi har. Heldige våre barn som får ekstra lang juelferie, og jammen kommer ikke kongene innom vårt hus også! Birk må jo kunne fortelle på skolen at også han fikk gave av kongene :-)

I dag var det selve julefortellingen som var tema, og vi lurte alle veldig på hvordan de har klart å lage så store og flotte figurer av sand!! Vi fikk vite av vakten ved inngangen at de bruker vann, MYE vann, og lim. Vi er imponert :-)




Etter Betlehem gikk vi på rulleskøyter. Det er flere lekeplasser langs stranda. Bo fikk like rulleskøyter som Birk til jul, så nå er det bare å øve, øve og øve seg.

Hvorfor like klær på gutta?? Enkelt! Når vi kan fortelle Bo at Birk har den rød t-skjorta på seg, er det gjort på 1-2-3 å kle på Bo. Ellers er Bo svært vrang og bruker laaaang tid på å bestemme seg for hva slags antrekk han skal ha. Som regel er det ikke DEN shortsen, ikke DEN t-skjorta og ikke DEN genseren. Når begge er kan ha like kule klær er det ingen sak.




Så is. Italiensk og maaange smaker å velge i. Det kan fort bli feil når man er fire år og jobber mye med å finne seg selv. Da damen hadde laget en perfekt iskule til Bo, og den lå pent i iskoppen var det så klart feil. Feil kopp og feil is. Vi gir ofte etter for slike feiloppfatninger, vi vet jo at dette er over etter en liten periode. Tobias brister sjelden sammen i gråt over feil farge på kopp og tallerken, han sover heller ikke sammen med oss om natten. Så Bo får bestemme når det er situasjoner hvor han faktisk kan få ta avgjørelser som for han oppleves som viktige. Jenta bak disken var enten enige med oss, eller bare rett og slett sjarmert av den sure, søte fireåringen, for på under to sekunder var feil is borte og ny skål og ny is på plass i hånda til Bo.

(Vi kan nevne at isen ikke falt i smak likevel. For egentlig liker ikke Bo is så godt, det bare ser helt herlig ut der den ligger og frister bak disken. Sukk....)


Disse tre damene ville sitte på hjem da det ble kveld og sandfigurer, rulleskøyter og is var over for denne gang. De krøp fnisende inn i bilen, med armene fulle av handleposer fra Bershka, Primark og H&M. "Hva synes du mamma?" Aurora viser fram drømmelua i kunstpels med små ører og lange dusker....
God romjul !

domingo, 2 de enero de 2011

"Bo vil ikke være geit"



Julaften skulle Birk og Bo ha hver sin "STORE" rolle i julespillet under julegudstjenesten. Tause gjetere, med kopphåndkle på hodet. Fredagen uka før hadde de generalprøve i kirken, og nå var den store dagen her. Bo trakk seg da vi kom til kirken. Han ville ikke være geit sa han :-) Da foreslo Birk at Enya kunne være geit, Enya som er sporty til alt i livet takket ivrig ja. Siden rollen ikke krevde innøvde replikker gikk det strålende. Bo så på, og Birk og Enya gjorde suksess som gjetere/geiter...


Her får vi høre julebudskapet og kjenner at det ikke er så værst å være julepyntet i sandaler under palmesus og strålende solskinn...inne har vi det jo like koselig som vi pleier, med julelys, julegodt og Tre nøtter til Askepott på dvd :-)



Hyggelig å møte venninner i kirka og bytte julegaver...


Tre små julepyntede og forventningsfulle barn, på vei hjem til juletre, pinnekjøtt og julegaver. Kanskje kommer nissen?

sábado, 1 de enero de 2011

4.søndag i advent

Siste søndag i advent og høye bølger i Piscina natural. Vi møtte skikkelig uværsforhold i kulpen nedenfor oss denne søndagen. Vi rakk to små timer før vi måtte pakke sammen igjen.
Cherin og lille Enya som besøker oss i jula slikker så klart all den sola de kan få når de er på juleferie hos oss. Typisk at det skulle regne og blåse masse denne uka før julaften :-)

Jeg ergret meg mest av alt, denne søndagen, over at jeg ikke fikk snakket mer med Selma Aarø, en av mine favorittforfattere. Hun pakket nemlig også sammen mann og barn da hun møtte på uværet denne formiddagen. Jeg rakk å si: Jeg tror det blir høyvann og umulig å være her. Hun rakk å svare: Birk! Heter din sønn Birk? Det heter Ivar(hennes sønn) sin bestevenn også.

Æsj, jeg så for meg at jeg kunne skravle og få en kjendis i min vennekrets, men den gang ei. Cherin så tåpelig på meg og forsto ikke min frustrasjon: Selma hva for noe??

Noen andre som kjenner til forfatteren?

Fiesta de navidad

De fleste nordmenn forbinder sekkeløp og fiskedam med 17.mai, så når vi møtte disse aktivitetene på nabolagets årlige julefest ble vi litt overrasket.
Birk og Bo som aldri har feiret 17.mai i Norge syntes ikke det var noe rart å hoppe seg inn i juleferien. Fiskedam og sekkeløp passet perfekt!


Enya gir alt!


Birk mestret aktiviteten alldeles utmerket. Vi tipper det ligger i blodet ;-)


Køen til fiskedammen var ikke samme tålmodighetsprøve som den vi kjenner fra 17.mai hjemme i Norge.

Etter lek var det underholdning fra scena og salg av canariske poteter med mojo og diverse andre typiske tapasaktige retter.
Juelstemningen var ikke påtrengende da vi tuslet hjemover,
ihvertfall ikke hos oss som har opplevd hvit jul i Norge, men pytt ;-)